Adama

En eksplosiv og interessant bok, mener Kulturnytts anmelder om «Adama» av Turki al-Hamad. På overflaten er boka en tradisjonell oppvekstroman. Men den foregår i Saudi-Arabia, der skildringer av en opprørsk gutt fikk det muslimske presteskapet til å utstede fire fatwaher mot forfatteren. En viktig norsk utgivelse, vel verdt å lese, mener vår anmelder.

Publisert 17.06.2005 14:38. Oppdatert 20.06.2005 13:43.

Skriv ut
Del/tips

Av:

Tom Egil Hverven

Turki al-Hamad

Adama

L.S.P. Forlag 2005

Første i en trilogi som utfordrer tabuer.

Hovedpersonen Hisham i romanen «Adama» tar siste året på videregående skole. Han vokser opp i en arabisk verden som er ydmyket etter tapet for Israel i seksdagers-krigen i 1967. I kjølvannet av krisen vokser forbudte bevegelser fram i Saudi-Arabia. Hisham går inn i en av dem, tilknyttet Baath-partiet.

Kompleks

Forfatteren Turki al-Hamad skildrer bevegelsen innenfra. «Adama» er den første delen av en romantrilogi som har vakt lovord etter at den kom på engelsk i 2003. Forfatteren er blitt fordømt av presteskapet, men han blir paradoksalt nok tilbudt beskyttelse av kongefamilien i Saudi-Arabia.

Det skyldes kanskje at romanen er mer kompleks enn den kan virke ved første øyekast. Hisham er en tviler, en som uavlatelig kommer med motargumenter. I skildringen av hans kamp med uvettige partikamerater nærmer romanen seg en thriller.

Opprørstrang

Baath-partiet har pan-arabiske drømmer om en ny storhetstid for arabisk kultur, bygd på en form for sosialisme som skaper forvirring innad. Partiet har en oppbygning og partipraksis det er lett både å kritisere og latterliggjøre i ettertid.

Men Turki al-Hamad gir ikke noe endimensjonalt bilde av opprørstida på 1960-tallet. Helten Hisham er en sammensatt fyr, som prøver ut sin opprørstrang på flere områder. Vel så mye som politikken, har nok de vakre sexscenene og forsøkene med rusmidler irritert presteskapet.

Likheter

I romanen ligner baath-gruppa på AKP (ml) i Norge. Romanen «Adama» viser hvor like politiske strømninger kan være i to så forskjellige land som Norge og Saudi-Arabia. Den mest iøyenfallende forskjellen er at Hisham er sterkt knyttet til mor, far og familiens verdier. I Norge var nok ødeleggelsen av familien kommet adskillig lenger rundt 1970.

«Adama» formidler alt dette i språk som også bringer leseren nær innpå arabisk dagligliv: luktene, lyset i ørkenen, smaken av matlaging over bålet om kvelden i ørkensanden. Så langt jeg kan skjønne har oversetteren Anne Aabakken og L.S.P Forlag gjort en fremragende jobb.