Harald Rosenløw Eeg:

Karmakongen

Da Harald Rosenløw Eeg debuterte som forfatter for fem år siden, ble han belønnet med Tarjei Vesaas' debutantpris. Fire ungdomsromaner er det blitt så langt, alle mottatt med godord i pressen. Nå er han ute med sin første roman for voksne - og her viderefører han sitt poetiske spåk og sine presise observasjoner, sier vår anmelder Anne Cathrine Straume.

Publisert 22.11.2000 09:40. Oppdatert 20.12.2000 15:48.

Skriv ut
Del/tips

Harald Rosenløw Eeg

Karmakongen

Aschehoug 2000

"Karmakongen" er en original roman. Dette er fortellingen om Magnus, som tror han er kong Olavs uekte sønn, og som vokser opp i et nærmest symbiotisk forhold til sin overbeskyttende pianolærerinne av en mor.

Undering over eksistensen

Men før eller siden må dagen komme da Magnus oppdager virkeligheten rundt seg, da han begynner å lure på hvem han egentlig er, og hvem den mannen var, som forlot sin elskede og forsvant sporløst den dagen han fikk vite at han skulle bli far.

Helt uten spor forsvant han riktignok ikke, for på kontoret sitt hadde han et bilde av en brennende buddhist-munk, og det bildet brenner seg fast i Magnus sinn. Det er naboen Jensen som gir Magnus bildet, og som gir ham små drypp om faren, nå da han er stor nok til å forstå og klar til å ta virkeligheten inn over seg.

I sin egen fantasiverden

Så langt har Magnus levd i sin egen og morens fantasiverden. Sitt eget hemmelige sted har han på kirkegården, der han snakker med de døde, helt som om de skulle være hans nærmeste venner. Jensen blir brobyggeren, en forbindelse mellom fantasi og virkelighet, mellom tanke og handling, som Rosenløw Eeg skriver.

"Karmakongen" er skrevet med et eksistensielt alvor, her diskuteres de store temaer som identitet, kjærlighet, liv og død, men disse eviggyldige og ofte ut-terpede spørsmålene turneres med en friskhet og en åpenhet som imponerer.

Poetiske bilder

Harald Rosenløw Eegs språk er mettet av poetiske bilder. Som oftest lykkes han, og da kiler det rent i magen på en gledelig overumplet leser. I blant kan billedbruken likevel bli forsert - balansekunst er en ofte undervurdert ferdighet.

Jeg-fortellingen er ikke krononlogisk, men foregår på flere ulike tidsplan, både i Vestfold og i Vietnam. At forfatteren har godt kjennskap til buddhismen og til de eksotiske stedene han skildrer, er åpenbart.

Harald Rosenløw Eeg formidler en stor fortellerglede, og er uvanlig muntlig i sin direkte og radikale språkføring.