Fredag forsvarte Thore Roksvold sin doktoravhandling om utviklingen av språket i avisene gjennom 1900-tallet. Selv om Roksvold ikke fant noe forfall, synes han det kan være nyttig med folk som vil ha det som i gamle dager.

- Viktig å kritisere

- Det er veldig viktig å øve motstand mot den utviklingen. Vi skal ikke godta alle normendringer, så det er viktig at normen er konservativ og det er viktig å kritisere normendringene som oppstår. Dette i den hensikt at det er de nødvendige normendringene som vinner til slutt.

”Verken i Dagbladet eller VG finnes det folk som kan norsk, og det er ikke bare forskjellen på "han" og "ham" journalistene har problemer med”.

Dette er sitater fra én av språkdebattene som folk har kastet seg inn i på Dagbladets nettsider. Roksvold forklarer dette med at det var den normen folk selv lærte på skolen, og dersom noe endrer seg etter dette, tolkes det som en oppløsningstendens.

Vanskligere avisspråk før

("Den konsulære reguleringslov foreslår således aldeles intet angående utenrikstjenestens fremtidige ordning, likesom regjeringens forhandlingsresultater lader den inneværende stilling uberørt og forbeholder Norge full rett til, efter det program det vil velge, efter forutgående forhandlinger gjennomføre den reform i utenriksskiftet det ønsker. Dagbladet, 4. april 1903.)

Setningene var lengre, ordene mer kompliserte og budskapet vanskeligere å finne i 1903. Så til tross for at folk klager mener Roksvold at avisspråket har blitt mer leservennlig og dermed bedre.

- Det er både enklere perioder, og enklere ordvalg i 1993 enn i 1903. Mine studier viser også at avisspråket er mer presist nå enn det var før, sier Roksvold.

Kulturnytt, NRK P2, 5. april 2005

Lyd og video