Kvinnen på sykkelverkstedet

Det er alt for mye sex i litteraturen for tiden, hevdet Øystein Rottem for et par år siden. Akkurat i det tilfellet hadde jeg litt problemer med å følge Dagbladets nå avdøde hovedanmelder.

Mitt inntrykk var og er det motsatte. Jeg synes vi ser alt for lite til kroppen generelt, og sex spesielt i bøkene. Et gledelig unntak i fjor var brageprisnominerte Gunnhild Øyehaug, som lekte seg hemningsløst og sensuelt gjennom novellesamlingen «Knutar».

Gunnar Blå Kvinnen på sykkelverkstedet og andre historier Cappelen 2005

Kjønnsvesen

Også i de små fortellingene til svenske Gunnar Blå er mennesket forvandlet det kjønnsvesenet hun er. Ja, hun er vel strengt tatt mer et vesen enn kjønn.

Her møter vi den uskyldige skolejenta som forvandles til et monster i King Kong-størrelse med tentakler søkende ut av underlivet. Og kanskje må vi nettopp gripe til science fiction-litteraturen, eller den neste Aliens-filmen, for å finne tilsvarende dristige metaforer for menneskelig kjønnsdrift.

Gapende kjeft

Erotisk fantasi slik vi kjenner det fra pornoen er dette ikke. Når så du sist det kvinnelige kjønnsorgan framstilt som en diger, gapende kjeft med et kjempemessig rufsete skjegg?

Selv har jeg ikke fantasi nok til å ha særlig glede av science fiction, dessverre. Jeg trenger en realistisk ramme rundt det hele. Hos Gunnar Blå er de viltre kjønnsakrobatene forkledd som mennesker med vanlige jobber i et høyst gjenkjennelig Stockholm.

Monsterprosa

I all denne normaliteten er seksualdriften et fremmedelement, et uhyre. Freud ville nok hatt glede av å tolke inn undertrykt seksualitet i Gunnar Blås monsterprosa. Vi andre kan bare more glede oss over at noen forfattere våger å ta opp tråden etter en Marki de Sade eller en Agnar Mykle.

Denne boken er ikke for sarte sjeler, men den kommer til å få kultstatus. Med masse glimt i øyet minner Gunnar Blå oss om at det finnes intelligent liv under beltestedet.

Kulturnytt NRK P2, 24. Januar 2005

Lyd og video