Halfdan W. Freihow

Kjære Gabriel

Cappelen 2004

Midt inne i boka forbereder mor, far og Gabriel en festmiddag for hele familien. Gabriel har vært med å bestemme rettene og rekkefølgen, gjestene er invitert, det er bare å sette i gang. Så skriver far dette:

"Noen ganger er vi er så usigelig trøtte"

”Du gleder deg. Du gleder deg med en stor og usjenert inderlighet som det alltid er en fornøyelse å være vitne til. Men du ser ikke. Du har ingen anelse, ingen mistanke om at dette selskapet ditt, som vi riktignok har lovet deg og som vi skal holde, det ser vi faktisk ikke frem til. For noen ganger vi så usigelig trøtte, Gabriel. Noen ganger vet vi ikke om vi orker.”

Den videre beskrivelsen av middagsselskapet, Gabriels forventninger, presset på gjestene - ikke si noe galt nå, mors og fars begynnende utmattelse, hvordan noen små ord om en liten baby kan velte alt, Gabriels raseri før han ender sammenkrøllet ute i kaninburet; denne middagen er et høydepunkt i boka, fordi den lar oss komme så tett innpå både det vakre og det grusomme i et liv som er så annerledes, og likevel så likt det alle foreldre med barn kan oppleve.

Dobbel diagnose

”Kjære Gabriel” beskriver hverdagslivet til en familie der den yngste gutten har fått en sjelden, dobbel diagnose, både autisme og AD/HD - altså både en sjelden form for asosial, innadvendt utviklingsforstyrrelse og en form for aggressiv, utagerende hyperaktivitet.

Halfdan Freihow skriver ikke en debattbok om hvordan samfunnet eller skoleverket tar i mot Gabriel. Han former fortellingen som et brev til hans egen sønn, noe som gir den autentisitet og nærhet så det holder.

Som innflytter til Karmøy sør for Haugesund, romantiserer Freihow havet og kystlandskapet i en litt fremmed retning for meg. Likevel ødelegger ikke idylliseringen av sjøen og båtlivet mitt inntrykk av hans forhold til Gabriel. Tvert i mot, far og sønn opplever fred og harmoni på båttur, det virker ekte nok.

Kjærlig ufullkommenhet

Boka er modig og selvutleverende. Det som framfor noe gjør at denne private historien har offentlig interesse, er at den i tillegg til å beskrive barnet godt, gir et blikk inn i foreldrenes hverdag.

Halfdan Freihow skriver om det å komme til kort. Nettopp skildringen av kjærlig ufullkommenhet gjør boka sterk og betydningsfull.

Av Tom Egil Hverven

Kulturnytt, NRK P2,

Se også