Poetiske gleder

Einar Økland

Poetiske gleder

Samlaget 2003

Omslaget på Einar Øklands siste diktsamling er et kapittel for seg. Teksten i et prosadikt former abstrakte figurer. De kan tolkes i flere retninger: et skjevt smil, noen skyer på himmelen eller en bølge på vannet?

Høyt oppe og lavt nede

Også tittelen ”Poetiske gleder” er mangetydig, særlig når man begynner å lese innenfor det stilrene omslaget. Her møter leseren en karakteristisk Økland: Uforutsigbar, frekk, from, mangslungen, høyt oppe og lavt nede, aldri i noen kjedelig mellomstil.

Boka består av ni suiter med poesi i større og mindre format, prosadikt og andre typer dikt side om side. Diktene går fra ravgal, litterær slapstick-komedie, via besk og treffende kritikk av offentlige former for norsk humor - til dødsens alvor.

Hva finnes under hatten?

Et prosadikt som kombinerer flere registre er det vakre ”UNDER HATTEN”. Dikterjeget føler seg åpenbart tvungt til å svare på hvorfor han går med hatt. Jeg siterer åpningen her:

UNDER HATTEN

”Kva skal eg svare? At eg skjuler meg for Guds blikk under hatten. At han elles kunne sjå rett ned i tanken min. Og kanskje mislike at eg hadde ein tanke. Eller bli fortørna på hovudet der tankane mine bur. Ei steinhelle ville bli for tungt. Kumlok ville gi feil signal. Filt er eit vennleg materiale, laga ved hjelp av dyrehår, vatn, varme og kvinnehender. Lett og mjukt og ugjennomsiktig. Både ei form og ei isolering. Hatten skjerar meg mot kontakt med himmelen. Hatten er med meg kvar eg går. Svarar eg under hatten. […]

Diktet er også en (latter-)mild polemikk mot myriader av poeter som skriver om himmelen. Og med skoene som fothatter litt lenger ut i diktet, blir perspektivet snudd. Økland gir og tar så hatten passer, langt inn mot beckettsk humor.

Den andre siden av gleden

Ikke alle diktene er like overbevisende. Dikt som ”I flyet”, om små og store jenter som reiser aleine på flyet, eller ”I høgtaleren” om musikk uten utstrekning, har ikke for meg en leselig mening og styrke som kommer opp mot diktene omkring.

Likevel øker samlingens poetiske intensitet i annen halvdel. Mange av diktene reflekterer over tid og identitet – og over tapet av begge. Nattsvarte dikt beskriver andre erfaringer enn den humørfylte åpningen av ”Poetiske gleder”. Å velge bare ett er vanskelig, men som kritiker jeg er ekstra jeg svak for dette:

LENGE FØR

Viss du lever viss du døyr

til slutt gir du deg

lenge før du gir

deg

Hissig var du kritisk var du

Roleg blei du roleg

blir du

Tung som vatnet

Spegelblank oppå

Fordampa som vatnet

Tørr under

Ein stad

det er det

du var

Kombinasjonen av letthet og tyngde i dette diktet er karakteristisk for Øklands format. Samtidig er det ett av de mest konsentrerte diktene i "Poetiske gleder". Få norske forfattere kommer i nærheten av ham når det gjelder spennvidde i uttrykket.

Einar Økland har ingen høy ”medieprofil”, som det heter. Hans opptreden i den litterære offentligheten er stort sett begrenset til mangfoldige utgivelser av bøker - i en rekke sjangre. Desto mer sentral er han blitt, kort og godt ved å skrive bøker av høy litterær kvalitet.

Av Tom Egil Hverven

Boktilsynet 27. august 2003

Se også