Enkle dikt

Johann Grip

Enkle dikt

Cappelen 2003

Med økt utdanning, vokser også evnen til å gjøre det enkle vanskelig. Litt fleipete kan man si at ofte er det å bruke mange vanskelig ord det mest synlige resultatet av lang utdanning.

Med danning, altså for eksempel det å ha fordøyd store mengder litteratur og gjort den til sin, stiller det seg annerledes. Er man dannet på et nivå som Johann Grip er i ”Enkle dikt”, har man evnen til å gå motsatt vei og gjøre det vanskelige enkelt. Derfor heter også samlingen helt programmatisk ”Enkle dikt”.

Å bli hentet

Et godt eksempel er diktet ”Hentet”, som tar utgangspunkt i en situasjon mange småbarnsforeldre kjenner fra barnehagen: Sunniva, du er henta! roper de andre ungene, og Sunniva slipper det hun har i hendene og løper hvinende nedover skråning og rett i armene på den som er kommet for å hente.

Helt fram hit skildrer Grip hendelsen i en tilnærmet normal prosa, selv om den er delt i korte vers. Men herfra skjer det noe kraftig med rytmen. Den blir jambisk, stavelsene skifter lett - tung, lett - tung osv. Les de de siste sju radene på denne måten:

HENTET

Barn

har en egen måte

å bruke språket på.

I barnehagen der

sønnen min går,

blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper

de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva

slipper det hun har i hendene

løper hvinende

nedover skråningen

rett

i armene på den

som står ved porten

og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang

får øye på

at noen står i porten

og skal hente meg

da håper jeg

at det vil skje

nøyaktig slik

Skikkelig fyllekule

En konkret, hverdagslig hendelse blir løftet ut og holdt opp gjennom den flotte jambiske rytmen i de siste setningene. Samtidig skaper diktet en effektfull kollisjon mellom det barnlig naive og konkrete i hente-situasjonen og noe langt større - en form for dødsbevissthet - i de siste linjene.

Slik er det i mange av Johan Grips dikt. Han forener kosmisk og menneskelig undring over store og små ting i en form som er umiddelbart tilgjengelig, ofte med humor, og hele veien med kvalitet.

Til overmål avslutter han med en skikkelig fyllekule av et dikt, "Etter bryllupsfesten", der dikterjeget går seg vill på øya Smøla utenfor Kristiansund. Foruten å være en skikkelig grøsser-historie full av rå komikk, er også dette diktet dannet helt til fingerspissene - av klassisk versemål.

Av Tom Egil Hverven

Kulturnytt, NRK P2, 13. mai 2003

Se også