Hvitvasking

Tom Kristensen

Hvitvasking

Aschehoug 2002

En skikkelig røverhistorie burde være velkommen lesning i de fleste liv. Det kunnskapsrike, velskrevne, men likevel upretensiøse æksjndramaet har mye for seg, særlig som underholdning i ordets beste forstand. Man trenger hverken oppsøke Bruce Willis eller en kinosal for å erfare det. En

bok er ofte nok.

Æksjn

Tom Kristensen skriver underholdende, men holder ikke språklig, mener Leif Ekle.

Som nå, når Tom Kristensen har skrevet ny. Æksjn, kunnskaper og spenning i massevis. Presentasjonen er også til å leve med stort sett. Sannsynlighetsgehalten er riktignok ikke særlig høy, men la oss holde fast ved det upretensiøse og se det derfra.

En mann i Trondheim, Asgeir Müller, arver overraskende onkelens kunstrorretning i Oslo. På Frogner. For en som regner med å miste jobben hvilken dag som helst, er sånt for gode nyheter og regne. Han forlater Trøndelag, samboeren og hennes barn og lar en ikke helt ny BMW-motorsykkel bære ham til Oslo.

Spritsmugling og bråk

Der er det allerede i full gang, med mord på kriminelle innvandrere, riktig grufulle aksjoner, der intet er for rått; hverken tortur eller brennmerking skyr de halvmilitære drapsmennene. Hos Asgeir dukker en gammel

kamerat opp og tilbyr ham en svært lukrativ avtale om å vaske penger for noen spritsmuglere. Butikken går dårlig, så ...

Samtidig møter Asgeir sin samboers søster, en kjent TV2-journalist av det pågående slaget. Hun kontaktes på sin side av en tyster som synes det har gått for langt med

myrderier og aksjoner mot innvandrere i den organisasjonen han hører til. Det blir bråk. Mye bråk.

Dårlig dialog

Selv om Tom Kristensens «Hvitvasking» som antydet har underholdningsmomentet i orden, mangler det en del på at dette kan kalles helt vellykket. Språket mangler en flyt som i større grad kunne drive fortellingen fremover, men viktigere er det at Kristensen i blant skriver riktig dårlige dialoger.

Rett som det er legger han utenforliggende

synspunkt eller rene saksopplysninger i munnen på en av personene. Resultatet blir en samtale så stolprende konstruert og usannsynlig at irritasjonsgrensen nærmer seg faretruende. Allikevel - skal det være et lynkurs i hvitvaskingens kunst og spenning på kjøpet. På dét nivået

leverer Kristensen varene.

Leif Ekle

Kulturnytt, NRK P2

november 2002

Se også