Kvinnelige popartister nedvurderes

Anne Lorentzen ved Universitetet i Oslo har arbeidet med rapporten om kvinners status i populærmusikken. Hun mener deres lave status kommer av at de oppgavene de gjør, ofte blir kimset av.

- En fantastisk låtskriver som Lene Marlin blir nedvurdert i en setting der det produksjonstekniske blir viktigere enn selve låta, sier Anne Lorentzen.

Gitar gir kred

Og på samme måte som det å være låtskriver er nedvurdert i forhold til å produsere musikken, så regnes det å traktere for eksempel en el-gitar som mer krevende enn bare å være vokalist, mener Anne Lorentzen. Og mens menn er alt fra teknikere og programmerere til produsenter, så velger kvinner ofte å være syngedamer.

- De har liten status. Og det er et paradoks, for vokalisten er jo ofte den som står i sentrum og bidrar til å samle publikum om det kulturelle produktet.

Minoritet

I tillegg er kvinner en minoritet i popbransjen. I Grammofonartistenes forening er bare 18 prosent av medlemmene kvinner.

en velkjent "syngedame"...

Og selv om både Lene Marlin og Madonna er de største for fansen, så har selv ikke de like høy status bak kulissene.

- Hvis du går bak scenen og ser på det hierarkiske spillet der, så får du ofte høre at det eneste Madonna er flink til, det er å plukke de riktige folkene til å hjelpe seg med produksjonene. Underforstått at hun verken kan det ene eller det andre. Men om det nå skulle være slik, at hun ikke kan annet enn å plukke riktige folk, så har hun i alle fall et fantastisk talent der, sier Lorentzen.

Men hva kan styrke kvinners posisjon?

- For det første må det flere kvinnelige utøvere inn på feltet. Dernest må de spre seg på flere oppgaver, slik at det å være rockemusiker ikke blir synonymt med å være mann.

Av Lin Beate Gabrielsen

Kulturnytt, NRK P2, torsdag 19. september 2002

Lyd og video