11.02.2012

Casanovas siste erobring

Einar O. Risa har skrevet både samtidsromaner og fortellinger om historiske personer siden han debuterte i 1995. Men alle har vært forholdsvis korte. Årets roman, "Casanovas siste erobring", er 600-sider lang. Anmelder Tom Egil Hverven mener Risa ikke helt mestrer overgangen til det store formatet.

Einar O. Risa

Casanovas siste erobring

Tiden Forlag 2002

De fleste tenker kanskje på Casanova som en slu forfører med mange kvinner og mye hor på samvittigheten. Og det er helt riktig. Bare ordet samvittighet er feil.

Evig rykte

Den skruppelløse Casanova eksisterte virkelig, han levde fra 1725 til 1798, stakk av fra hjembyen Venezia og dro fra seng til seng, fra skandale til skandale, over hele det europeiske kontinentet. En tolv binds selvbiografi, som han strevde med mot slutten av livet, for å unngå å bli glemt, er grunnlaget for Einar O. Risas roman. Selvbiografien ga Casanova det evige ryktet han søkte.

I tillegg til alle kvinnehistoriene, forteller Casanova om hvordan han klarte å flykte gjennom blytaket i fengselet i Venezia, hvordan han grunnla et statslotteri i Paris, om hvordan han flyktet fra stadig økende gjeld og rettmessig kvinnelig harme over hele Europa.

Plattheter

Når den norske forfatteren Risa skriver historien på ny, tre hundre år etter, venter jeg meg noe annet. Og det får jeg. "Casanovas siste erobring" er en uhyre lavmælt roman, sett i forhold til alt det bråket Casanova steller i stand.

Risa bruker den samme teknikken som i sine forrige bøker: få streker, skisser og hint som leseren selv må fylle ut og tolke inn. Det fungerer bra i det lille formatet, men dårligere i en episoderoman over 600 sider.

I tillegg er noen av episodene rett og slett ikke godt nok fortalt, det blir for mange erotiske klisjeer og ettertenksomme plattheter. Jeg kunne ønske meg mer av et tidsbilde, mer om rommet rundt Casanova. Det 18. århundre har nok å by på, fra rasjonalisme og opplysningstid til "Sturm und Drang" og romantikk.

Til tross for innvendingene er "Casanovas siste erobring" en betydelig roman om et ensomt menneske som fortæres av sitt eget erotiske og økonomiske begjær. Risas ambisjon er tydelig å si noe om vår tid, 300 år etter. Og det klarer han. Casanovaer fins det nok av, også i det 21. århundre.

Av Tom Egil Hverven

Kulturnytt, NRK P2, onsdag 4. september 2002

Se også