23.11.2014

På vei til en venn

Forfatteren Niels Fredrik Dahl har gitt ut dikt, noveller og skuespill, og er nå ute med sin andre roman. Det er en sår beretning om et barns oppvekst, og en bok som bør leses av mange, sier Anne Cathrine Straume:

Niels Fredrik Dahl

På vei til en venn

Oktober 2002

Vilgot er 11 år og på vei til en venn. Han har ikke så mange venner, Vilgot, men noen kan han gå til, når det blir for uutholdelig å være hjemme. Der er mor, med sine raserianfall og skjøre psyke, der er far, som har nok med å dempe ned, glatte over.

Barndom på 60-tallet

Vi er på Hoff i Oslo, området mellom Skøyen og Smestad, en gang på 1960-tallet. På toppen av Tårnbygget bor Trygve Lie, FNs første generalsekretær og hele Norges stolthet. I en av de mindre murblokkene bor Vilgot, og på gården rett ovenfor bor den mystiske Greven av Hoff. Men han blir Vilgot kjent med, og det er Vilgot som arver gården, når den familieløse Greven en gang dør.

Det er den voksne Vilgot som forteller historien, 30 år etter. Samtiden skildres i jeg-form, i tilbakeblikkene bruker han tredje person. Og her får vi små, men inderlige historier om en rekke ensomme menn i Vilgots nabolag, menn som har levd med den store kjærligheten, men som nå lever med en stor sorg.

Og vi ser Vilgot, der han vandrer alene i vinter-ettermiddagene, i mørket, når han ikke vil være hjemme. For det er ikke alltid det passer for vennene å ha besøk.

Lyrisk og lysende

Niels Fredrik Dahl har all grunn til å være fornøyd med årets romanNiels Fredrik Dahl har all grunn til å være fornøyd med årets roman

"På vei til en venn" er en usedvanlig roman. Stramt komponert, poetisk i uttrykket - Niels Fredrik Dahl er jo en lyriker - og med en forteller som sakte, men ubønnhørlig nærmer seg det unevnelige, det som hendte da han var 11 år og på vei til en venn.

Boken blir en beretning om sårbarhet og overgrep. Det er en oppvekstroman, men tidsbildet og samtidskulissen, som er godt observert, blir aldri så viktig som selve historien.

Den har også elementer av det absurde i seg, der den voksne Vilgot blir nødt til å ta seg av en elefant etter et strandet russisk sirkus. Elefanten kan være reell nok, men den blir også et bilde på Vilgot selv, et skadeskutt dyr som aldri glemmer, og som aldri kan komme seg fri.

"På vei til en venn" er en vond og ubehagelig roman, men den er usigelig velformulert. Det er en bok du bør lese!

Anne Cathrine Straume

Kulturnytt, NRK P2

28. august 2002

Se også