Når den gule solen brenner

Geir Pollen debuterte som forfatter for 20 år siden, og har fått mange gode kritikker for bøkene sine. I år har han tatt et forsiktig skritt ut i følelsenes vold, men det blir for småpent og kontrollert, sier Anne Cathrine Straume:

Publisert 22.05.2002 11:16.

Skriv ut
Del/tips

Geir Pollen

Når den gule solen brenner

Gyldendal 2002

"Livet ditt har mistet sin fortelling. Du må finne deg en ny", sier den navnløse hovedpersonen og romanforfatteren i Geir Pollens siste roman til seg selv. For dagene hans har tatt et uventet hopp ut av rytmen og tryggheten. Midt i livet har han nemlig møtt henne, Kvinnen, som han begjærer mer enn han har begjært noen før. Hjemme har han kone og to tenåringsbarn - nå blir mobiltelefonen og de daglige samtalene med elskerinnen i en annen by det som gir dagene innhold.

Oppbrudd i livet og litteraturen

Han bryter opp fra familien, bor hos søsken og foreldre inntil han får kjøpt seg sin egen leilighet. Men det er flere skjær i sjøen. Den utkårede har både mann og en liten datter, som hun ikke for noe vil forlate.

Dermed må de treffes i smug. Stjele seg til helger med lange mellomrom. Det er mobiltelefonen som blir deres faste møteplass. Samtidig gir vår forfatter opp tanken på sin bredt anlagte roman om maleren Peder Balke. I steden skriver han romanen om Henne, og det er den romanen vi til slutt sitter med i hånden.

Vel-kontrollert lidenskap

Skildrer en mann i sine følelsers vold

"Når den gule solen brenner" er en roman om lidenskap, begjær og galskap, men også om angsten for å bli forlatt, oversett, å bli ensom. Men om temaet er aldri så dramatisk, forblir teksten kontrollert og småpen snirklete. Kjærlighetsscenene, som beskrives temmelig konkret, blir ikke fyllt verken av sødme, villskap eller spenning, de blir teknisk skildret, men temperaturen stiger ikke nevneverdig hos denne leseren, i alle fall.

Angsten for å blir stengt ute, for å miste seg selv i et håpløst forsøk på å holde en annen fast, blir derimot utlagt med mer tyngde. Det kan være tvangstankene som melder seg, eller avhengigheten av å bli bekreftet, bli sett, når forelskelsen går over fra brå glede til urolige fabuleringer om en mulig felles fremtid.

Langt igjen til Hamsun

Det er mye fokus på det trivielle i denne romanen. Alle de små, praktiske løsningene som må til for at kjærlighetsmøtene skal finne sted, korte riss av spaserturer i ulike byer og strøk. I stedet for å kaste seg utpå dypt vann, har Geir Pollen stukket tåen forsiktig uti med denne boken.

Ingenting er flottere enn lidenskap, hvis den skildres med ånd, slik Hamsun skildrer den, en mann Pollens forfatter tydeligvis setter pris på. Om ikke Pollens lidenskap blir platt, så er det langt igjen til idolets blodbrus og benpipehvisken...