Nye hemmeligheter for Aron Ask

Pål Gerhard Olsen har et variert forfatterskap med ungdomsbøker, romaner og skuespill bak seg. Nå foreligger "Tusenårsriket", hans sjette krimroman om den moderne antihelten Aron Ask. Kulturbeitets reporter Kristian Bendiksen ble med Olsen på spasertur i inspirerende omgivelser i idylliske Hvalstad i Asker der den utvandrede bergenseren har slått seg ned:

Publisert 12.03.2002 11:25.

Skriv ut
Del/tips

Miljøet i Pål Gerhard Olsens sjette roman om den noe rufsete privatetterforskeren Aron Ask minner ikke mye om de idylliske omgivelsene forfatteren beveger seg i til daglig. En stor del av historien utspiller seg på hovedstadens skyggeside og hovedpersonen stilles umiddelbart i en fortvilende situasjon idet han finner sin kone brutalt drept i Akerselva.

Mentalt mørke

- Kriminalromaner har det aldri særlig godt med idylliske omgivelser, det måtte i så fall bare være som et utgangspunkt. De skal bevege seg i de mørke områdene, både geografisk og mentalt. I alle fall det siste, sier Pål Gerhard Olsen. Selv tok han trikken opp til Kjelsås og gikk hele veien ned igjen langs Alkerselva, da han forberedte boken:

- Det var en utrolig flott opplevelse, ikke minst å oppleve Oslo fra elve-nivå. På den vandreturen fikk jeg mange ideer, sier Olsen.

En verden i ubalanse

I Aron Ask har han forsøkt å skape en sammensatt mannsperson, som ikke er bunn hederlig og traust, men som har både sterke og svake sider. Det ironiske i denne boken er at når Ask nå endelig føler han er i balanse og har giftet seg, da opplever han at verden er i ubalanse. Ikke bare finner han sin egen kone drept, han blir også mistenkt for å ha tatt henne av dage.

- Det viser seg at den kvinnen han trodde han kjente, kjente han ikke i det hele tatt. Og tanken på dette hemmelige livet var kanskje det som satte meg i gang med boken. De aller fleste som lever sammen med noen har vel tenkt en eller annen gang på å leve et hemmelig liv. Men hvordan kunne man gjennomført det, i virkeligheten? sier Pål Gerhard Olsen, som selv har et ambivalent forhold til kriminalgenren.

- Jeg kjeder meg veldig ofte når jeg leser kriminalromaner, for det er så mange konvensjoner og faste poster. Men når jeg har skrevet noe annet, får jeg stadig lyst til å skrive krim igjen selv. Det er en konkret genre som appellerer til observatøren, iakttakeren, som ikke så mange andre typer bøker gjør. Det fascinerer meg.