Vil vekke empati

- Jeg tror det jeg skriver for er å skape inntrykk og empati. Hvis jeg kan tilføre noe som helst med bøkene mine utover underholdning, så er det å tilføre empati, sier Trude Marstein, som legger til at det handler om å lære noe om menneskene, og om vise verdien av det å bli sett.

I årets roman, "Elin og Hans" møter vi et ektepar midt i livet. De har vært gift i 23 år, men kjærligheten har forsvunnet. Nå er Elin død i en ulykke, og Hans tenker gjennom deres liv sammen.

Avstand mellom forfatter og forteller

Å ha en 51 år gammel mann som jeg-forteller var ikke vanskelig, sier Trude Marstein:

- I den forrige boken min var jeg-fortelleren en kvinne i slutten av 20-årene. Hun var alenemor, bodde i Oslo, og studerte på Blindern. Da trodde alle at det var meg, men det var det jo ikke...

- Derfor ville jeg denne gangen gjøre jeg-fortelleren til en mann i 50-årene, fra en mindre by. Og merkelig nok oppdaget jeg at det ikke var vanskelig å sette seg inn i hans tanker, sier Marstein.

Klisjéer

Hans har skyldfølelse fordi han kanskje kunne avverget Elins død. Samtidig reflekterer han over det livet de har hatt sammen, et gledesløst liv. Må kjærligheten falme og tilværelsen bli så traurig?

- Jeg har nok dratt det litt langt ut. Men ekteskapet deres er jo en klisjé. De følger gamle kjønnsrollemønstre, humoren har forsvunnet. I min forrige bok var det fireåringen Sara som ble ignorert av sin mor. I denne boken er det Elin, men kanskje også Hans, sier Trude Marstein, som holder Thomas Bernhard, Anne Oterholm og Jon Fosse som litterære forbilder.

Fra et intervju med Agnes Moxnes

Kulturbeitet, NRK P2, 7, mars 2002

Bearbeidet for nett av Anne Cathrine Straume

Lyd og video

Se også