Bønder, arkitekt og vitenskapsmann

I de Bragenominerte fagbøkene kan man lese om mannen bak mange av Oslos sentale bygninger, mannen som påstod at jorden stod stille og myten om norske bønder.

Publisert 06.12.2001 13:06. Oppdatert 06.12.2001 14:16.

Skriv ut
Del/tips

- Det var en allment utbredt forestilling at norske bønder var frie og likestilte - de ville ikke la seg undertrykke av futer og adel og sånt. Dette var en kulturell konstruksjon, men den har fortsatt å prege nordmenns forestilling om Norge og seg selv helt fram til i dag, sier professor Øystein Sørensen.

Fra 1770 til 1905

I boka "Kampen om Norges sjel" er hovedtemaet hvordan norske nasjonale ideer utviklet seg fra 1770 til 1905. Innledningsvis stiller forfatteren et tilsynelatende enkelt spørsmål: Hva vil det si å være norsk?

- Det som var ganske klisjemessig og tynt i starten, var ganske mangfoldig og utviklet i 1905, forteller Sørensen.

Grosch viet til arbeidet

I boka "Grosch" går arkitekten Elisabeth Seip inn på en arkitekt det tidligere ikke har vært skrevet så mye om.

- Han var en mann som arbeidet hele tiden. Han var veldig rasjonell og spredde ikke betraktninger om arkitekturen rundt seg. Vi må prøve å forstå ham ut fra de bygningene som står og de tegningene som er bevart, sier Seip.

Uten Grosch sitt arbeid ville Oslo sentrum vært uten mange betydelige bygninger.

- Da måtte man blant annet tatt vekk Universitetet, Norges Banks første bygning, Oslo Børs og Kirkeristen rundt Oslo Domkirke, forteller Elisabeth Seip.

Symbol mellom gammelt og nytt

- Alle husker Galileo Galilei for at han ble dømt til å sverge på at jorden stod stille, at det var sola som beveget seg rundt jorda. Men hans viktigste vitenskapelige innsats var å formulere grunnlaget for den moderne bevegelseslæren. Det han huskes for i vitenskapelige kretser er ikke nødvendigvis det samme som det publikum husker ham for, sier Næss.

Gjennom arbeidet med boka "Da jorden stod stille. Galileo Galilei og hans tid" ble Næss fascinert av personen Galileo Galilei.

- Han står i overgangen fra den gamle til den nye tid, en symbolfigur for overgangen mellom et religiøst og et vitenskapelig fundamentert verdensbilde, sier Næss.