Fangeteneste

Rønnaug Kleiva

Fangeteneste

Det Norske Samlaget 2001

Det ligger mye smerte bak bokstavene i Rønnaug Kleivas renskårne, lille prosasamling. Mye ensomhet også, i disse hverdagsskildringene, som likevel er så skjebnesvangre.

Rønnaug Kleiva har gitt ut en rekke barne- og ungdomsbøker, skrevet dikt og prosalyriske tekster, siden debuten i 1985. Årets bok er en samling korte noveller, eller små prosastykker, som setter varige spor i leseren.

Intime forbindelser

Tekstene skildrer de tette relasjonene mellom mennesker - enten det er en Han og en Hun, en mor og en datter, to venninner, to søstre - felles for de fleste av dem er en underliggende konflikt, det ligger hat, smerte eller avsky under en tilsynelatende plettfri overflate. Språket er nøkternt, kjølig beskrivende. Følelsene skildres nesten ikke, bare konsekvensene; handlingene, som mennesker i sine følelsers vold utfører.

Maleriske titler

Titlene er illustrerende nok: de lyder for eksempel slik: "Ei kvinne steller i huset og passar ungane sine før ho drep seg" - eller " Ei jente blir borte og attfunnen", eller " Ein mann som er invitert til bryllaup, kjem til farens dødsleie" - eller "Ei kvinne blir forlaten og drep ei av døtrene sine".

Det er som tittelen på et maleri - og som en naturalist skildrer Kleiva en naturtro, detaljrik overflate. Ingen av personene bærer navn, det er bare kvinna, broren, sonen eller mannen.

Det er mye død i denne boken, som nettopp i all sin stillferdige gru er god. Antydninger er det mange av, dramatikken ligger mellom linjene, og på et beundringsverdig vis klarer Rønnaug Kleiva å få spenning og uhygge til å smyge seg rundt, over og under teksten. Det har hun tidligere gjort glitrende i flere av barne- og ungdomsbøkene sine, som hun også er blitt prisbelønt for.

"Ikkje gløym å klappe katten" og "Kjærleik på pinne frå Ouagadougou" anbefales til alle som har barn å lese for.

Anne Cathrine Straume

Utdrag fra Boktilsynet

NRK P2, 3.10.01

Se også