I forfatternes makt

Redaktør for boken, Siri Meyer, sitter i Maktutredningen. Meyer mener det var viktig å få det skjønnlitterære språket med i maktdebatten.

Språkmakt

- Vi lever ikke som løsrevne atomer. Det ligger noen føringer til grunn for hvordan vi kan handle. Denne boken er et forsøk på å gå opp noen grenser. Hva skal staten styre? Hva skal den ikke styre? Hva er det mulig å styre? Dette er en politisk bok. Men vi bruker ikke vitenskapens språk. Derfor får vi frem noen andre dilemmaer.

Matmakt

I tillegg til en rekke norske forfattere, bidrar Suzanne Brøgger. Hun viser at begreper som makt og moral er tvetydige. Matkonen Agnes i Brøggers litterære bidrag er både en varm omsorgsperson og en maktfigur: "Hun kom sit eget legeme i gryden og serverede sig selv på fad. Man kunne ikke værge sig imod hendes kærlighedsgave eller beskytte sig mod hendes kult. Man var magtesløs."

Forfatter og bidragsyter Einar Økland kjenner seg godt igjen i beskrivelsen.

- Jeg har vært husmor et langt liv og servert kone og to barn. Jeg er veldig klar over hva slags maktutøvelse som ligger i hjemmet og hos de som fordeler visse typer goder. Dette blir selvsagt knyttet til deg som person, hevder Økland.

Mat som belønning

Einar Økland utdyper poenget sitt ved å vise til barnets forhold til mat.

- Du kan tenke deg et lite barn som bare får god mat. Det starter fritt og vilt. Litt etter litt skal det lære ikke å bite mor i brystvorten og slutte å søle. Det skal begynne å yte noe mot å få noe godt. Maktspørsmål ligger i alle handlinger. Forfatterere har alltid visst dette og har hatt det med seg hele veien, forklarer han.

Begrepsmakt

Meyer mener det litterære språket fanger opp vesentlige dimensjoner som ikke vitenskapen og litteraturen klarer å fange opp. Makten er knyttet til egne erfaringer. Det er for eksempel en god makt at man har muligheten til å uttrykke noen nye idéer.

- I neste uke skal jeg på en poesi-festival i Warszawa. Mottoet for festivalen er globalisering. Det synes jeg er et fremskritt. Det ville være utenkelig i den norske litterære sammenhengen, forteller Einar Økland.

Siri Meyer er ikke nødvendigvis opptatt av begrepet i seg selv.

- Jeg synes det er et poeng at man nettopp ikke bruker ordet globalisering. Man skal heller finne ut hva det betyr? Det er viktig å finne et språk for sine egne erfaringer og ikke bare benytte abstrakte styringsbegreper, mener maktutrederen og bokredaktøren.

Av Ugo Fermariello

Kulturbeitet, NRK P2, 2. oktober 2001

Bearbeidet for nett av Synne Hedlo