Hummer og kanari fra Jacobsen

Roy Jacobsen

Fugler og soldater (noveller)

Cappelen 2001

Roy Jacobsens tredje novellesamling slutter med en nydelig tekst på bare en og en halv side, som rommer både vemodet over hvor tilfeldig alt ting er, og hvor deilig det er å møte mennesker som tar innover seg dette faktum med et litt oppgitt smil.

Men før vi kommer så langt, så har novellesamlingen "Fugler og Soldater" budt på mye hummer og kanari, likt og ulikt, en salig blanding av stor novellekunst og uforløst middelmådighet.

Mannlige kjønnsorgan

En utro mann oppdager at hans kone har hemmeligheter, en mann minnes sin onkel i påsken, to bygdetullinger finner en halvdød guttunge i fjøset, arbeidergutter oppdager sjakkens eleganse, en mann reiser til Orknøyene etter sin fars død, en hore sluker mannlige kjønnsorgan i Amsterdam, og fiskere slåss mot naturkreftene i beste Terje Vigen-stil.

Jeg liker Jacobsen minst når han skriver klassiske noveller med få personer, mye usagt mellom linjene og overraskende vendinger. Da ser jeg for mye av håndverkeren i arbeid, og på innholdssiden blir det litt for mange ensomme sjeler i femtiårsalderen, gjerne med en nylig avdødd far, som bedrar kona si, for å få litt potens inn i en støvete og inntørket tilværelse.

Du dør så langsomt

"Du dør så langsomt at du tror du lever", skrev poeten Bertrand Besigye en gang, og et lignede budskap ligger under i flere av novellen i "Fugler og soldater". Men mens Besigye skrev en diktsamling som var som en jublende motgift mot dette, så nøyer Jacobsen seg, i de svake tekstene vel og merke, med å speile elendigheten.

Men så drar altså forfatteren opp noen feite, saftige hummere. De kommer svømmende når forfatteren åpenbart har latt sjanger være sjanger, og rett og slett bare forteller gode historier. Som når en forfylla bestefar sitter på et barneværelse i en drabantby i etterkrigsnorge og lærer barnebarna sine sjakk på en slik måte at de lærer seg kardinaldyder som tålmodighet og verdighet på samme tid.

Aksjekarusell

Eller når en fredsommelig filolog lar seg lokke ut på aksjekarusellen av sin ufordragelige barndomsvenn, slik Mephisto lokker Goethes Faust bort fra bøkene og inn i ungdomssynden.

Ja, se da blir leseren dratt hemningsløst inn i fortellingenes vidunderlige verden, inntil Jacobsen dessverre vekker henne brutalt opp igjen med en litt for kryptisk og velgjort novelle med stor N.

Nesten verdt penga

Hadde det ikke vært for at bøker er så latterlig dyre i dette landet så ville jeg sagt at de tre, fire virkelig gode fortellingene i denne boken er verdt pengene alene. Man bør vel egentlig måle et menneske på det beste han gjør, og på sitt beste er Jacobsen i novelledivisjonen til Øystein Lønn, Kjell Askildsen, Lars Saabye Christensen, Jonny Halberg og Laila Stien. De fremtidige novellene i utvalg, skal få en fin plassering i bokhyllen min.

Av Knut Ameln Hoem

Kulturnytt, NRK P2, 28.september 2001.

Lyd og video