11.02.2012
Ragnar Hovland:

Ei vinterreise

Ragnar Hovlands bøker har ofte unngått sitt eget smertepunkt ved å utarte i rene gags og sprelsk banning. ”Ei vinterreise” går rett inn i melankolien de fleste kan føle ved noe så enkelt - og så vanskelig - som kjærlighet og død, mener Tom Egil Hverven.

Ragnar Hovland

Ei vinterreise

Samlaget 2001

Ragnar Hovland har skrevet og gjendiktet over 20 bøker for voksne, i tillegg til mange barne- og ungdomsbøker. Det produktive forfatterskapet tok en ny vending da Hovland fikk kreft for noen år siden.

Den enorme 1000-siders boka ”Åleine i Alpane” (1999) inneholdt blant annet en dagbok fra begynnelsen av sykdomstida. Dagboka fortsetter i årets roman ”Ei vinterreise”, side om side med en trist, men fin kjærlighetshistorie.

Halvt dagbok, halvt roman

Det er en nokså uhørt form Ragnar Hovland har valgt: Annet hvert kapittel i hele boka er en dagbok, skrevet fra forfatteren fikk vite at han hadde kreft i 1998. Dagboka forteller nøkternt om forberedelsen til operasjonen, med cellegift, medikamenter og økende smerter. Notatene er ført i et flatt, men litterært selvbevisst språk.

De andre kapitlene inneholder en mer høystemt kjærlighetsroman. Predikanten Lindemann forsøker å finne igjen Johanna som han en gang elsket, men sviktet til fordel for det store kallet fra Gud. Kjennere av Hovland – og de er det en del av i Norge, men ikke mange nok – vil dra kjensel på reisekameratene Lindemann og Tomas i Dalen.

To outrerte helter

Lindemann ligger nær den ene typen helter i Hovlands univers: melankolske og feilbarlige menn som vil de fleste vel, men ikke får helt til verken å elske seg selv eller andre. De er ingen handlingens menn, men de forteller gjerne.

Tomas i Dalen er den motsatte varianten: kynikeren, som vel kjenner til livets alvor, men som stort sett gir ”jamt faen” i alvoret, og gjerne med nettopp de ordene. Det er derfor som det skal være, at Tomas i Dalen sitter brautende ved rattet og Lindemann er en nokså taus passasjer i bilen; ut og inn av ferger, opp og ned i Vestlandets fjell for å finne den elskede Johanna.

Finner smertepunktet

Dagboka ender for så vidt godt, ved at forfatteren overlever. Bilturen eller kjærlighetshistorien ender ikke like godt. Men i krysningspunktet mellom de to oppstår en roman som sprenger grensene for det Hovland har gjort før, og på en mer konsentrert måte enn det enorme verket ”Åleine i Alpane”.

Ofte har romanene hans unngått sitt eget smertepunkt ved å utarte i rene gags og sprelsk banning. ”Ei vinterreise” går rett inn i den melankolien alle mennesker kan føle over noe så enkelt og så vanskelig som kjærlighet og død.

Denne gangen blir romanen der, i kjærligheten og døden, på en usedvanlig vakker og rar måte.

Tom Egil Hverven

Kulturnytt, NRK P2

27. september 2001

Lyd og video