Avslutningen

Anne Oterholm: Avslutningen

Gyldendal 1999

Hvor ensom går det an å bli - hvor innestengt og isolert i egen forestillingsverden? Anne Oterholms nye roman Avslutningen skildrer et søster-forhold der de to søstrene hele tiden snakker forbi hverandre.

Søsken-opptatthet

Jeg-fortelleren Mona er eldst. Hun skildrer lillesøsteren Jone som overflatisk, rastløs og vimsete - og kan ikke forstå hennes intense vennskap med venninnen Nina.

Selv skriver hun på en hovedfagsoppgave i litteraturvitenskap - der Albert Camus' Caligula er tema. Gjennom Monas fortelling blir det stadig mer klart for leseren at noen ferdig hovedoppgave vil det aldri bli - noe faglig miljø deltar hun ikke i - derimot forteller hun kontinuerlig om søsterens slitsomme telefoner og utlegning av eget privatliv, som Mona helst vil holdes på avstand fra.

Men så vil hun egentlig ikke det. Hun fatter interesse for Ninas kjærlighetsforhold - hun er på vei ut fra et samboerskap - og passer opp Ninas forsmådde kjæreste - som forøvrig er foreleser på Blindern. Hun innleder et forhold til ham. Mona blir gravid - men det får kjæresten aldri vite, for han finner tilbake til Nina.

Manisk fortellerstil

Det mest fascinerende ved denne romanen er språket. Måten Mona forteller historien på, der handlingen avslører en helt annen virkelighet enn den Mona forsøker å fastholde, nærmest manisk.

Det tar litt tid før rytmen sitter under huden på leserne, før intensiteten og misforholdet mellom språk og verden holder oss fast. I begynnelsen kan det bli for pludrete, for umotivert, men etterhvert - ikke minst ettersom dramatikken i handling topper seg, dirrer romanen av uhygge, av selvbedrag og forstillelse, og ikke minst gjennomsyres den av forsvarsmekanismene jeg-fortelleren selv bygger opp.

Frihet kontra nærhet

Her er et skrikende ønske om nærhet koblet med ønsket om å være selvstendig, fri. Men Mona blander følelsene sammen - avhengigheten av søsteren Jone glir over i samhørigheten med kjæresten Jon, til symbiosen med

sønnen Johnny.

På sitt beste kan Anne Oterhom minne om Hanne Ørstavik - formmessig, men også tematisk - i denne romanen der Mona mister sin lille sønn, fordi hun selv lar seg rive med av et desperat behov for et annet menneskes nærhet. Hva som skjer med sønnen mens hun har et tilfeldig, men

overveldende kjærlighetsmøte med en fremmed mann i parken, får vi aldri vite.

"Avslutningen" er en stillferdig, men samtidig gnagende roman. Om nerven ikke dirrer like spent hele veien - så skal Anne Oterholm ha all ære for forsøket.

Anne Cathrine Straume

Kulturnytt, NRK P2, 25. oktober 1999