Europas best bevarte hemmelighet

Siden debuten for snart 50 år siden har Arnold Eidslott vært en nyskaper av religiøs lyrikk. - For meg er dikter-evnen en gave fra Gud. Den kommer fra en høyere virkelighet, sier dikteren fra Ålesund.

Håndtrykket:

Gå sakte menneske

Søk en høyere gjerning

Trykk den lidendes hånd

Gi ham din hånd

Han som står rådløs

ved vegkryssene din bror

Håndtrykk lønnes ikke

med kongens mynt min venn

for håndtrykk lønner seg selv

Det er fødsel

at to hender møtes

Den høyere gjerning fødes

Gå sakte og let

etter de rådløse hender

Hvert håndtrykk føder en stjerne

Medmenneske i motgang

- Dette diktet er et forsøk på å konsentrere evangeliets budskap om kristendommen. Nemlig å være et medmenneske for den som sørger eller sliter, sier Arnold Eidslott. Han legger ikke skjul på at han også har slitt, med depresjoner gjennom et langt liv. En tung motløshet, som legger seg som en klam gråhet over hverdagen. I dag bruker han medisiner for å holde depresjonene borte.- Jeg har nok arvet mye av alvoret til min far. Han var en lukket, alvorlig person som var lite meddelsom.

Portrettet:

Og min far steg ut av portrettet

og vekten av sine år la han på meg

og hans barndom lå på meg og de

unge dager

og han la alderdommen på meg og

jeg ropte

og min far steg inn i rammen av

mørk teak

og stirret vaktsomt på meg en liten stund

og vekten av dette liv la han på meg

og aldri mer skal noe være som det var

Ensomhet og savn

- Jeg opplever sterkt at mine foreldre er med meg hele livet. De ga meg livet, og det er naturlig at de får betydning for meg senere. Noe som smerter meg er at jeg aldri helt ble skikkelig kjent med min far. Han var nok en ensom mann. Da jeg ble voksen kunne jeg kanskje ha nærmet meg ham med egen kraft og vilje. Det var så mangt jeg ikke forstod ved ham. Han hadde en aura av ensomhet, sier Arnold Eidslott.

Faren var et dypt religiøst menneske, men ikke blant dem som som gikk på bedehuset. Dypt religiøs har også Arnold Eidslott vært siden ungdomsårene. 21 år gammel opplevde han er radikal omvendelse, da han gikk realskole i bygda Syvde.

Livets lys

- Jeg var motløs og nedfor. Alene på en hybel med en oljelampe som eneste lys, skjedde det noe underlig da jeg skulle legge meg en kveld: Jeg ble gjenstand for et voldsomt nærvær, et lys som fylte hele rommet. En glede så sterk og nær at jeg nesten ble litt redd.

Det varte ikke lenge, men var nok til å gjøre Gudstroen vesentlig i Arnold Eidslotts liv og diktning. Hver dag har han sine bønnestunder og samtaler med Gud, fortrinnsvis i dikterhulen.

Inspirasjon

Guds kraft merker Arnold Eidslott også når han skriver. "Skriv og vær lydig", heter det i ett av hans dikt.

- Jeg skriver utelukkende på inspirasjon, utelukkende! Som om en indre røst snakker til meg. Jeg hører den første setningen, og må øyeblikkelig skrive ned ordene. Deretter kommer setningene en etter en. Derfor har jeg alltid med meg penn og notatblokk.

Diktet:

Et dikt er en rystelse

en vindrosse i blodet (--)

Et dikt er en ensomhet

Et bål på tundraen

En albatross i stuen

Uventet inn fra havet

- Hva kjennetegner et godt dikt?

- Et dikt skal være et konsentrat, og kan romme det samme som en hel bok. Som lyriker leter jeg etter det ene rette ordet i stedet for å bruke 10 ord. Et godt dikt må gjøre noe med deg, men det behøver ikke å skulle forstås fullt og helt, ord for ord, setning for setning. Poesi må gi rom for undring og ettertanke.

Livets mirakel

Undring kjennetegner også Arnold Eidslotts poesi: - De fleste mennesker føler iblant at livet er et mirakel, det gjelder også meg. Tenk bare på kimen i et lite frø eller det forunderlige i at et lite barn kommer til verden, fullkomment utrustet for et langt liv.

Barnet:

Dette speil for Ham som sa Jeg er

Han ser seg selv i barnets ansikt

Trekk for trekk gransker Skaperen

sitt speilbilde og Jeg er sier at

alt er godt som på den syvende dag

Hvorfor vil dere knuse barnet

vår Guds speil i denne verden

Tidlig løfter ynglingen hånden

til slag men Gud smiler gjennom

tårer for Herren er stor og vet

At barnet på nytt skal åpenbares

i desennier sekler og tusenår

skal barnet lyse for Jesus sa

Uten at dere blir som et barn

skal dere ikke få se Guds rike

Nestekjærlighet

I bunnen av alle Eidslotts dikt ligger ærefrykt for Gud og budskapet om den kristne nestekjærlighet. Enten diktene handler om barn, samliv, evangeliene, diktaturer, store kunstnere eller norsk samfunnskritikk.

Kjetil Lillesæter har portrettert Arnold Eidslott i forbindelse med 75-årsdagen

- Vi skal gi all heder og ære til kjempene i arbeiderbevegelsen som omskapte Norge til et velferdssamfunn. Men når samfunnet blir for materialistisk skjer det noe underlig, egoismen og likegyldigheten brer seg. Jeg forstår meg ikke på disse millionærene. Hva skal de med alle pengene sine? De kan da ikke spise mer enn et måltid om gangen eller ligge i mer enn en seng om natten, som alle oss andre. Men også de skal forlate denne verden når timeglasset renner ut. Hvilken hjelp har de da i pengene sine?

"Hør meg dere som forskyver perspektivet

og lar dvergen framstå som Gulliver

Kaller sandkornet et tårn og

lommeuret en kirkeklokke

og sverger på at dråpen

er det Joniske Hav

- Vel er det viktig å ha noe å leve av, men viktigst av alt er å ha noe å leve for. Når et barn ikke får høre et eneste ord om meningen med livet av sine foreldre, da er det fare på ferde. Tar du ifra et barn den åndelige ballast i kristentroen, da tar du ifra barnet noe av det viktigste det trenger. Jeg tror på Gud fordi jeg trenger Ham hver eneste dag, sier Arnold Eidslott.

Kjetil Lillesæter

NRK P2, 4. juni 2001

Lyd og video

Se også