125 år med to språk

I 1885 het det «riksmål» og «landsmål.» Men selv om vi i dag sier «bokmål» og «nynorsk» er vedtaket mye det samme den dag i dag.

Bokmål og nynorsk er likestilt i offentlig språkbruk, man skal få opplæring i begge målformer i grunnskolen, og du velger selv om du vil levere «selvangivelse» eller «sjølvmelding».

– Dette skal feires

– Vi i Språkrådet skal vi feire med kake, sier rådets direktør, Sylfest Lomheim.

Han mener vedtaket fra 1885 er helt sentralt for nynorskens posisjon i Norge:

– Det er selve fundamentet for at vi har to målformer. Uten et juridisk vedtak hadde nynorsk aldri oppnådd fremgang i det offentlige.

LES ÒG:
LES ÒG: Nynorsken fornyes

Nynorsk mister terreng

I dag er rundt 13 prosent av Norges befolkning nynorskbrukere. Tallet har falt noe de siste årene.

– Det er veldig trist synes jeg. Men det er ikke slik at nynorsk er på vei ut slik mange kanskje tror. Den verste perioden for nynorsk var årene mellom 1945 og 1975. Da falt antall nynorskbrukere veldig, men siden 1975 har antallet hold seg ganske stabilt. Det har vært en svak tilbakegang, men siden folketallet øker er det like mange nynorskbrukere i dag, som for 35 år siden, sier Lomheim.

– Er du optimistisk med tanke på nynorskens fremtid?

– Jeg er realistisk optimist. Nynorsken må slåss for å overleve, men det har den alltid måttet. Og nå får den også selskap av bokmålet, som må kjempe for å overleve i den globaliserte verden.

• LES ÒG: Nynorsk lett eller vanskeleg?
• LES ÒG: Ei av 55.000 seier ja

Brente skolebøker

– Det har vært en sammenhengende språkdebatt i Norge siden 1885, mener Lomheim.

Men debatten har heldigvis ikke vært like intens til enhver tid:

– 2000-tallet har til nå vært en rolig periode i språkdebatten. I hvert fall hvis du sammenligner med for eksempel 1950-tallet. Da brente voksne folk skolebøkene til barna i gatene i Oslo sentrum, fordi de mente det var for mange a-endelser i dem.

• LES ÒG: Bjørnson hatet nynorsk
• LES ÒG: Frp vil tvinge elever til nynorsk
• LES ÒG: Halvparten kan slippe nynorsk-eksamen

Fortsatt konflikt

Men selv om det har vært få bokbål de siste årene er det fortsatt stor uenighet om «jamstillingsvedtaket».

– Det er helt greit for oss at vi har to likestilte språk, men kan ikke de som ønsker å lære bokmål på skolen få bli flinke i det, og de som vil lære nynorsk få bli flinke i det? spør leder i Unge Høyre, Henrik Asheim.

Han forbinder nynorsk i skolen med tvang.

– Hvis det er reguleringer og tvang som må til for å holde liv i et språk, så holder ikke det.

Sosialistisk ungdom er slett ikke enig med Unge Høyre i nynorsk-spørsmålet.

– For SU er det viktig å markere jamstillingsvedtaket fordi det er et bevis på at nordmenn ikke tar til takke med elitens språk. Dessuten har jeg møtt mange fra Oslo som sliter med å skjønne dialekter når de kommer litt utenfor Oslo, og det kan nok nynorsk hjelpe til med. Jeg mener det er viktig at alle lærer begge målformene, sier leder i SU, Mali Steiro Tronsmoen.

• LES ÒG: Vil gjera nynorsk til valfag