Hopp til innhold

- Datalagringslov truer journalistikken

Norsk Journalistlag frykter for kildevernet dersom Datalagringsdirektivet blir en del av norsk lov.

Vil lagre informasjon om deg
Foto: NRK

Ina Lindahl

Ina Lindahl

Foto: Norsk Journalistlag

– Slik departementene legger opp til nå er det overhodet ikke tatt hensyn til journalisters rett til kildevern, sier advokat i Norsk Journalistlag, Ina Lindahl, til NRK.

– Bør ikke bli norsk lov

Datalagringsdirektivet har høringsfrist på Stortinget den 12. april. Journalistlagets Ina Lindahl er alt annet enn fornøyd med regjeringens høringsnotat.

– Hvis direktivet skal implementeres må man ta hensyn til kildevernet, understreker hun.

Dersom det ikke lar seg gjøre bør ikke Datalagringsdirektivet bli en del av norsk lov, ifølge NJ-advokaten. Hun mener at hun har god ryggdekning for dette standpunktet.

– Den europeiske menneskerettsdomstolen har uttalt at begrunnelsen for kildevernet også skal tas hensyn til når politiet anvender nye etterforskningsmetoder, som for eksempel kommunikasjonskontroll.

– En trussel for gravejournalistikk

Anne Hafstad

Anne Hafstad

Foto: Martin Fossum / SKUP / SCANPIX

Mye av den elektroniske trafikken blir allerede lagret. Politiet trenger en rettskjennelse for å få tilgang til den lagrede informasjonen. Det vil de også i framtiden, men Datatilsynet frykter imidlertid at informasjonsbasene kan bli misbrukt.

– Hvis det er sånn at det nye direktivet åpner for at politiet får en lavere terskel for å gå inn og overvåke, så vil dette være en trussel for den gravende journalistikken, sier Aftenposten-journalist Anne Hafstad.

Den dekorerte gravejournalisten kan takke nettopp kildevernet for ett av sine skup.

– Hvis vi tar eksempel i saken vi selv har avdekket, vannverksskandalen på Nedre Romerike , så ville det vært nesten umulig for oss å kunne skrive noe om den i det hele tatt med dette datalagringsdirektivet. Forutsetningen for vår første kilde var at vi garanterte ham full anonymitet.

Frykter signaleffekten

Men selv om politiet skulle klare å holde seg på matta, frykter Hafstad signaleffekten av et datalagringsdirektiv.

– Den største utfordringen er hva kildene selv vil føle. At de ikke kan føle seg så trygge som i dag, og dermed vegrer seg og ikke tipser pressen om saker som så til de grader burde komme frem i lyset.

Tidligere har Kripos gått ut og advart mot konsekvensene av at Norge sier nei til EUs datalagringsdirektiv.

Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere kritikken fra Norsk Journalistlag.

Kulturstrøm

  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.