Språkkonsulent fortørnet over VGs arbeidsmetode

I 2007 la VG - som mange avishus før dem - ned sin korrekturavdeling. I forrige uke oppfordret VG Nett leserne til å bidra gratis med å lese korrektur for dem.

– Det blir helt feil å nevne VGs nedlagte korrekturavdeling i en sak om VG Nett. Vi har aldri hatt korrekturavdeling, hvordan ville det fungert i en nettavis?, spør René Svendsen, som er redaksjonssjef i VG Nett.

Fort gjort å taste feil

Han mener VG Nett nå har tatt konsekvensen av hvor fort det er for journalister å taste feil under stort arbeidspress.

– Vi ønsker å være så feilfri som mulig. Hver dag får vi en hel haug med e-poster fra folk som finner feil i nettartiklene våre. Problemet er at e-post ikke alltid er effektivt nok. Dermed får vi ikke rettet opp feilene raskt nok, sier han.

VG Nett har 1,5 millioner lesere daglig. For å rydde opp i journalistenes tastefeil har VG Nett laget et system hvor utvalgte lesere får muligheten til å installere en ny applikasjon i sin nettleser. Denne gjør det mulig for dem å rapportere feil, som kjapt skal bli fanget opp av journalistene og desken i VG Nett.

– Alle de superivrige leserne våre som til stadighet sender oss meldinger om feil får nå en mulighet til å bruke dette systemet. Vi ba om 100 frivillige, men responsen var så overveldende at vi nok vil bruke 150 av de som har meldt seg, sier Svendsen.

– Trodde det var en spøk!

Leder av Norsk forening for språkkonsulenter, Yngve Nordgård, er indignert. Han forteller at mange jobber full tid som språkkonsulenter med dårlig lønn.

– Jeg trodde først dette var en spøk. Jeg synes det er forkastelig! De viser en fullstendig mangel på respekt for språkkonsulenter som yrkesgruppe, sier leder av Norsk forening for språkkonsulenter , Yngve Nordgård til NRK.

Nordgård mener språkkonsulenter tradisjonelt er lite verdsatt. Han forteller at forlag ofte bruker pensjonister og studenter til å lese korrektur og vaske språket. Dette for å slippe å betale det tjenesten egentlig koster.

– Tyder ikke dette på at yrkesgruppen er passé?

– Jeg tror enhver som har lest noen av de bøkene som kommer ut på norsk vil se at korrekturlesere trengs. Språkvask spiller en langt større rolle enn det folk tror, i utgivelsesprosessen.

Han mener at siden VG Nett gjør dette er det tydelig at det fremdeles er bruk for korrekturlesere.

– At avisen har kuttet yrkesgruppen ser man jo tydelig resultater av. Og nå vil de at folk skal gjøre språkvasken for dem gratis på nett. Det er jo helt vilt!

– Positivt av VG

Seniorrådgiver i Språkrådet , Marit Hovdenak, mener det er positivt at VG Nett er opptatt av kvaliteten i avisa, og at de vil gjøre en innsats for den.

– VG var en av avisene som lengst holdt på sin korrekturavdeling. Grepet de nå tar viser jo at det fremdeles er bruk for denne faggruppa.

Hun mener at vanlige folk kan fungere bra som korrekturlesere.

– Ofte dreier det seg om tastefeil, noe som de fleste kan oppdage. Ellers er jo dette et fagfelt med mange spesialiteter og detaljer, så det er mye å kunne. Man kan tvile litt på hvor bra det blir, selv om det sikkert blir bedre enn det var, sier Hovdenak til NRK.no

Godt kvalifiserte

René Svendsen forteller at over 90 prosent av de som vil lese korrektur for VG.no er meget godt kvalifiserte for «gratisjobbinga».

– Vi ble overveldet av responsen og hvor mange som er interesserte i å bidra. Dette er ikke en jobb. Dette er en måte å systematisere responsen fra dem som tidligere har sendt oss e-post og klaget på rettskrivinga vår. Vi gjør det simpelthen enklere for våre lesere å rapportere feil, sier René Svendsen til NRK.no.

– Jeg vil si til dem som gjør dette gratis at det er illojalt. De ødelegger for seg selv og for sine kolleger. Korrekturlesere bør få betalt, og korrekturlesere bør lønnes - også på nett, sier Yngve Nordgård.