Gravejournalistikk må vike for tidspress

En ny undersøkelse viser at gravejournalistikken må vike for tidspress.

Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse forbereder SKUP-konferanse kommende helg, og har bedt 8000 journalister og redaktører beskrive sin hverdag. Responsen er ikke oppløftende for aspirerende journalister.

Watergate

I 1974 måtte Richard Nixon tre av som amerikansk president takket være iherdig gravejournalistikk av to reportere fra Washington Post.

Watergate-skandalen omtales som USAs største politiske spionasjesak.

Det er slett ikke sikkert norske statsoverhoder blir stilt til ansvar av mediene på samme måte om de finner på noe snusk i tiden fremover.

Dette er i hvert fall inntrykket en får av de nye tallene fra SKUP.

Journalister har ikke tid

– Urovekkende få journalister har tid, får tid, eller tar seg tid til å arbeide med journalistiske prosjekt som har en lengere horisont enn neste publisering, sier Håkon Haugsbø.

NRK-journalisten som er en profilert gravejournalist og styreleder i SKUP, liker dårlig at fire av fem journalister har liten eller ingen tid til overs for å drive med gravejournalistikk.

– Færre journalister skal jobbe mer. Det øker kvantiteten og svekker kvaliteten, sier han.

Få ambisjoner

Haugsbø lar seg òg opprøra av at tre av ti journalister ifølge undersøkelsen ikke har ambisjoner om å sette dagsorden og forandre samfunnet.

– Journalistutdanningene her til lands legger mer vekt på hvor skoleflinke journalistene er, enn hvor stor samfunnsengasjement de har. Og trangen til å få utrette noe med sitt virke. Jeg tror journalistutdanningen er blitt for opptatt av de karakterflinke, sier Haugsbø.