I kveld er det premiere på "Jentene på Toten", NRKs nye dokumentarserie om 12 transpersoner og deres liv. Serien, , skal sendes i åtte episoder på NRK2 hver tirsdag fremover.
Se i nett-TV:
Sentralt i serien er Stensveen ressurssenter på Kapp på Toten. Ekteparet Marion Arntzen og Harald Sundby leder stedet, som har utviklet seg til å bli et fristed for transpersoner fra hele Norden.
Jobbet med tilpassing av brystproteser
Marion Arntzen jobbet opprinnelig med tilpassing av brystproteser til kreftpasienter. Etter at noen tipset henne om at hun burde tilby den samme tjenesten til transkjønnede og transvestitter, vokste ideen om et ressurssenter for transpersoner fram.
Se videosnutt fra "Jentene på Toten" her:
- Jeg tok kontakt med Foreningen for Transpersoner, og i 1996 åpnet vi Stensveen ressurssenter her på Toten. Til å begynne med var det sånn at jeg tilbød en pakke: Brystproteser, parykk og sminke. Etterhvert ble det mer og mer samtaler i tillegg, forteller Marion til NRK.no.
Hun tror at det er samfunnsnormer og uvitenhet som gjør at mange henger merkelappen "merkelig" på transkjønnethet.
- Heteronormen er regjerende i dagens samfunn, og mange tenker at «sånn er det bare». I serien ønsker vi å vise noe av mangfoldet som eksisterer, at det er både-og, sier Marion.
(Saken fortsetter under bildet)
Marion Arntzen og Harald Sundby leder Stensveen ressurssenter, som har utviklet seg til å bli et fristed for transer fra hele Norden.
Foto: Christine Heim- Mye skam forbundet med å være transkjønnet
En av jentene som vi møter i serien er Marianne (40), som kommer fra Bergen.
- Det er mye skam forbundet med å være transkjønnet. Mange tror at vi selv velger å være som vi er. Men det gjør vi ikke. Vi kan ikke noe for at vi er sånn, det er medfødt, forklarer Marianne.
- Se i nett-TV:
Hun håper den nye serien vil føre til at folk kan få et mer nyansert syn på hva det innebærer å være transperson. Selv møtte hun liten forståelse i helsevesenet da hun forsøkte å forklare at hun kjente seg som en kvinne i en mannskropp:
- Jeg ble sendt til fire helsesøstre før jeg endelig fikk gå til legen. Holdningen jeg ble møtt med var sånn, «herregud, hva er nå dette for noe rare greier». De sa at det «kom til å gå over» og at jeg burde finne meg en kvinne, sier Marianne, som har følt seg fanget i «feil» kropp hele livet.
Marianne er født mann, men har følt seg som en kvinne hele livet. Hun jobber som bilmekaniker.
Foto: Christine HeimMarianne fulgte oppfordringen og giftet seg med en kvinne som hun fikk barn med. Da paret gikk hver til sitt, valgte Marianne å holde sin transidentitet skjult fordi hun fryktet at hun kom til å miste foreldreretten dersom hun stod fram.
- En av de andre jentene i serien opplevde nettopp dét. Siden jeg hadde delt omsorgsrett, var jeg redd for at jeg skulle oppleve det samme, forteller Marianne til NRK.no.
For snart to år siden kom hun ut med sin transpersonlighet. Familien - som vi møter i kveldens episode- tok det fint. Nå går Marianne på hormoner som skal hjelpe henne fram mot målet - å bli kvinne, også i fysisk forstand.
Vokser opp med «feil» kropp
Rundt 400 kjønnsbekreftende operasjoner har blitt gjennomført i Norge siden 1962. Marianne er blant dem som ønsker å gjennomføre et slikt inngrep, men prosessen fram dit er lang, og hun vet ennå ikke om hun vil få søknaden innvilget.
(Saken fortsetter under bildet)
Harald og Marion sammen med noen av jentene som vi møter i serien 'Jentene på Toten'.
Foto: Christine Heim- Vi transkjønnede kan ikke utstå kroppen vår. Du vokser opp og føler at noe er feil hele tiden. Derfor er det ganske merkelig for meg å oppleve at jeg for første gang begynner å trives med kroppen min. Men når jeg ser meg i speilet, blir det også desto tydeligere at ikke alt er som det skal være, forteller Marianne.
En av effektene ved hormonbehandlingen, er redusert muskelmasse. Akkurat dén biten kunne kanskje bilmekanikeren Marianne vært foruten:
- Før kunne jeg bære fire store vedposer så lett som bare dét. Nå klarer jeg bare to poser. Det må jeg bare si, den kvinnelige muskelmassen er ikke så grådig mye å skryte av, ler Marianne.
Vil du vite mer om transpersoner? Sjekk ut disse hjemmesidene:
