Hopp til innhold

Utvider politisk TV-reklame-forbud

Regjeringen vil utvide forbudet mot politisk TV-reklame til også å gjelde nett-TV. Håpløst, mener opposisjonspolitikere på Stortinget.

Politisk TV-reklame

Høyre satte fokus på sykehuskøene i sin reklamefilm som ble vist i på nyåret 2009.

Regjeringen har opprettholdt et forbud mot politisk TV-reklame, til tross for at en dom fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) i desember 2008 slo fast at et slikt forbud bryter med menneskerettskonvensjonen.

Dommen har blitt tolket ulikt. Mens regjeringen mener at den ikke står i veien for et fortsatt forbud, mener jurister at opprettholdelsen av et forbud er i strid med menneskerettighene.

Anniken Huitfeldt og Trond Giske

Kulturminister Anniken Huitfeldt.

Foto: Cornelius Poppe / Scanpix
Olemic Thommessen

Stortingspolitiker Olemic Thommessen (H).

Foto: Høyres Hovedorganisasjon

I et nytt forslag fra nåværende kulturminister Anniken Huitfeldt, blir det foreslått at forbudet også skal gjelde nett-TV. Det betyr i praksis at for eksempel VG-TV ikke har lov til å vise politiske reklamefilmer.

Hva som defineres som reklame er foreløpig ikke avklart. Statsråden sier til NRK at deres foreslag er at også TV-lignende tjenester på internett skal omfattes av forbudet. De konkrete grensene for hva som er nett-TV skal diskuteres i en varslet høring, og deretter vil Huitfeldt komme med sitt forslag.

– Forbud forvitrer

Både Høyre og flere andre politiske partier har utfordret forbudet mot politiske TV-reklame siden 2003, og Høyres stortingsrepresentant Olemic Thommessen er lite begeistret for at regjeringen vil utvide forbudet til også å gjelde nett-TV.

– Det blir kampen mot vindmøllene, og jeg synes det blir litt patetisk at man setter i gang en kamp man er dømt til å tape. Dette illustrerer hvordan det blir stadig vanskeligere å trekke skiller mellom TV-mediet og andre medier, og det illustrerer sånn sett også hvordan hele grunnlaget for forbudet mot politisk TV-reklame forvitrer, mener Thommessen.

Vil åpne alle kanaler

Også Fremskrittspartiets mediepolitiske talsmann, Øyvind Korsberg, synes forslaget fra regjeringen er håpløst. Han mener det bør være mulig å sende politisk reklame i alle mulige kanaler.

– Politisk reklame i nett-TV skal være forbudt, men ikke i aviser? Det blir merkelig. Hvorfor ikke åpne opp for alt? Gjøre regelverket enkelt? Man tillater politisk reklame i aviser og på radio, men ikke TV - og jeg skjønner ikke helt hensikten.

Nestleder i Venstre, Trine Skei Grande, ser ikke for seg hvordan regjeringen skal kunne håndheve lovforslaget og tror det vil bli vanskelig.

– Med medienes utvikling blir overgangene her mindre og mindre. Da kan man spørre seg om Arbeiderpartiets egen nettside med levende TV er en nett-TV eller en partiside med skriftlig innhold som hovedinnhold og sånn sett ikke skal rammes av loven. Dette blir helt umulig å håndheve, sier Skei Grande.

Støtte fra Krf

Men hos Kristelig Folkeparti finner regjeringen støtte.

– Vi ser et sånt forslag som en naturlig videreføring av forbudet mot politisk reklame på TV, så vi støtter i utgangspunktet en sånn tanke, sier partiets stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober