Hopp til innhold

Uenige med forskningsministeren

Rektorer ved flere universiteter i Norge vil ikke utelukke akademisk boikott som virkemiddel.

Sigmund Grønmo

Rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen har blåst nytt liv i debatten rundt akademisk boikott.

Foto: Paul Sigve Amundsen / Amundsen, Paul S.

Regjeringen mener at norske universiteter bryter loven dersom de iverksetter en boikott. Men nylig sa rektoren på Universitetet i Bergen at han ikke vil utelukke en akademisk boikott av Israel.

– Man kan ikke prinsipielt gå imot enhver type boikott, sier Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB).

Denne uken blåste han nytt liv i debatten rundt akademisk boikott under en diskusjon i regi av Studentersamfunnet i Bergen. Selv om det ikke er aktuelt med en boikott av Israel nå, vil ikke Grønmo utelukke å ta i bruk et slikt virkemiddel.

Boikott av Sør-Afrika

– Akademisk boikott innebærer at man enten nedlegger forbud mot eller bestemmer seg for ikke å ha faglig eller annet samarbeid med akademiske miljøer ved andre institusjoner eller i andre land, presiserer Grønmo og trekker fram Sør-Afrika som et eksempel.

– Jeg er for eksempel tilhenger av den akademiske boikotten som hele Norge gjennomførte sammen med andre land av apartheidregimet i Sør-Afrika.

Tora Aasland

Minister Tora Aasland

Debatten om akademisk boikott blusser opp i Norge med jevne mellomrom. I høst oppfordret 34 ansatte ved NTNU i Trondheim til Israel-boikott . Da rykket statsråd Tora Aasland ut og sa at akademisk boikott av Israel er i strid med loven og noe hun tar avstand fra .

Men rektor i Bergen, Sigmund Grønmo, er uenig med forsknings- og høyere utdanningsministeren.

– De akademiske institusjonene, altså universitetene i Norge, har institusjonell autonomi og kan ikke uten videre instrueres av statsråden i slike spørsmål.

Flertall for diskusjon

Et flertall av universitetsrektorene støtter Grønmo i at man ikke kan avvise en boikott helt uten videre. Ved universitetene i Stavanger, Ås og i Tromsø er de åpne for å ta diskusjonen. Det er også rektor ved universitetet i Agder, Torunn Lauvdal.

– Jeg tror at jeg vil si som noen av mine kollegaer gjør, i noen graverende situasjoner må vi diskutere hva vi gjør.

Diskusjonen ved NTNU i høst endte til slutt med at styret sa nei til boikott av Israel . Det samme standpunktet har rektor ved Universitet i Oslo (UiO) hatt lenge.

– Det er fordi vi tror at vitenskapelige nettverk kan ha stor betydning ikke minst i konfliktsituasjoner og når det er behov for å påvirke politikken i et annet land. Vi ønsker altså å se en utvikling hvor vitenskapelige nettverk kan brukes positivt inn i politiske sammenhenger og da gir det ikke særlig mening å kutte over internasjonale forskningssamarbeid, sier rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen.

Ole Petter Ottersen

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo ønsker ikke akademisk boikott.

Foto: Jon-Michael Josefsen / Scanpix

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober