Hopp til innhold

Språkmangel rammer norsk økonomi

Lav interesse for å studere tysk og fransk kan få alvorlige konsekvenser for norsk økonomi. Det mener BI-professor.

Tyskundervisning
Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix

Få studenter velger tysk og fransk på universitetene. Det kan føre til store problemer for norsk næringsliv.

– Når vi har møter mellom norske og tyske bedrifter, er det en økende tendens til at den norske parten gjerne vil snakke på engelsk, sier prosjektleder Hanne Marit Grønning hos Norsk Tysk Handelskammer.

I går meldte NRK at det er krise i fremmedspråkstudiene i Norge , med laber søkning til tysk og fransk i hele landet.

Tysk lite populært

Hanne Marit Grønning

Hanne Marit Grønning fra Norsk-Tysk Handelskammer.

Foto: Norsk-Tysk Handelskammer

Hanne Marit Grønning er en er av dem som jobber for å pleie forbindelsen med Norges nest største handelspartner. Her merker de godt at det tyske språket ikke er like populært blant nordmenn. Og at mange nordmenn ikke ser verdien av å gjøre seg forstått på tysk.

– Litt eldre bedriftsledere har forståelse for det. De er vant til at Tyskland er en viktig handelspartner. Men, jeg tror det er en del unge som ikke ser den samme verdien i det, og tenker at man kommer så langt med engelsk.

Opptakstallene fra i fjor viser at bare 21 studenter er tatt opp i tysk på universitetet i Oslo, 25 i Stavanger og kun åtte i Kristiansand.

Konsekvenser for norsk økonomi

Stor nedgang merker også førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI Brynjulf Tellefsen. Han leder instituttet for kommunikasjon, kultur og språk.

Brynjulf Tellefsen

Brynjulf Tellefsen

– Vi ser akkurat de samme tendensene. Det er spesielt tysk og fransk som har gått mye ned, sier Tellefsen.

Han tror den lave språkinteressen kan få alvorlige konsekvenser for norsk økonomi, for eksempel når det gjelder import fra Tyskland.

– Hvis vi ikke kan nok språk og ikke klarer finne frem til de beste leverandørene i Tyskland, vil vår import bli mindre effektiv, dyrere og vi vil få dårligere løsninger

Det samme gjelder handelforbindelsene til Frankrike.

– Det er færre ledende forretningsdrivende i Frankrike som kan engelsk enn i Tyskland. Slik at mangel på franskkunnskap vil slå veldig ut på de relasjonene vi har.

Kan gå glipp av avtaler

Svein Berg

Svein Berg

Foto: Siv-Elin Nærø

– Språkkunnskap er en inngang til kulturforståelse. Forstår man ikke kulturen til de man skal handle med og gjøre forretning sammen med, så kan det over tid bli en stadig større utfordring, sier divisjonsdirektør for Divisjon utland i Innovasjon Norge, Svein Berg.

Han mener språk og kulturforståelse er nøkler som må til for å utvikle samarbeid på tvers av landegrensene, som han mener blir mer og mer viktig.

– I et samarbeidsforhold så handler det om at man snakker sammen og diskuterer seg frem til løsninger. Da er det viktig at man forstår forutsetningene til den andre part, sier han.

Han mener at hvis man ikke forstår hverandre er sjansen absolutt til stede for å gå glipp av store avtaler.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober