Politibetjenten Robert fra København ankommer det lille tettstedet Skarrild på Sør-Jylland. Han medbringer et glass nervepiller og en stor, stygg prikk på rullebladet. Det er også derfor han har blitt tvangsplassert her som stedets nye lensmann.
Skarrild er et sted hvor alle vet alt om alle, men hvor ingen legger seg bort i andres saker. Loven tar man helst i egne hender, og politianmeldelser er et fyord. Dette burde Robert takle, men et problem dukker opp og hun heter Ingerlise (Lene Maria Christensen). Hun er en freidig, flørtende femme fatale som er gift med bygdas drittsekk.
Ingen politisak
Ingerlise påstår at mannen banker henne, men i tråd med bygdas kotyme ønsker hun ikke å anmelde ham. Hennes mann Jørgen hevder at det er kona som skader seg selv for å få oppmerksomhet. Så lenge det ikke foreligger noen anmeldelse, er dette ikke en politisak. Lensmann Robert klarer likevel å plante begge beina i hengemyra. Der blir han stående fast i sentrum av konfliktens kjerne.
Regissør og manusforfatter Henrik Ruben Genz har laget noe så utypisk som en dansk film noir. Historien er spennende, engasjerende, skummel, morsom og overraskende. Ja, rett og slett alt vi kan ønske oss av en god filmfortelling.
Genz er stilsikker og har klart å få fram en klaustrofobisk uhyggestemning som kan minne om tonene fra David Lynchs Twin Peaks, Lars von Triers Riget eller Coen-brødrenes Fargo.
Marerittaktige omgivelser
Gjennomført scenografi og omgivelser underbygger den vemmelige tonen. Slettelandskapet er goldt, øde og tåketungt. Det er nesten så vi kan kjenne den rå, ekle sumplukta. Småbyen er sliten og husene har gammeldags og nedslitt interiør.
I disse marerittaktige omgivelser bor merkelige og stort sett svært usympatiske figurer. Rollebesettingen er briljant i alle ledd. Alle, fra typene som fyller den lokale baren til hovedrollene, passer perfekt inn.
Lars Bryggmann, som vi tidligere har sett i mindre roller i blant annet Festen og Arven, gjør sitt livs rolle som bygdas slepphendte lege. Kim Bodnia, som konebankeren Jørgen, klarer nok en gang å bevise at ingen kan spille usympatiske rollefigurer mer overbevisende enn ham.
Oscar-bidrag
Lensmann Robert som er det mest normale elementet i denne verden, blir spilt av Jakob Cedergren. Det er med skrekkblandet fryd vi ser Cedergren ta sin rollefigur lenger og lenger inn i galskapen.
Fryktelig Lykkelig er danskens Oscar-bidrag i år. Etter å ha sett den er jeg overbevist om at det norske bidraget Max Manus ikke har noen sjanse. For er du glad i god film vil Fryktelig Lykkelig gjøre deg nettopp fryktelig lykkelig.