Hopp til innhold

Anne-Kat: – Har funnet ut hvem i bransjen som ikke har selvironi

Anne-Kat. Hærland tar for seg norsk TV-historie i nytt NRK-program, og advarer allerede nå hårsåre programledere om at de kan få gjennomgå.

Anne Kat. Hærland
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

– Synes du dette programmet er slemt er du i overkant hårsår, og burde ikke være på TV, sier Anne-Kat. Hærland til nrk.no.

To år etter at humordronningen sluttet i «Nytt på nytt», er hun i morgen tilbake med serien «Anne-Kat. ser på TV», som sendes på NRK1 hver torsdag klokken 22.30, og i nett-TV.

Les også: Svensk rockepenis fikk Anne Kat. til å rødme

Mye selvironi

Gjennom seks episoder ser Anne-Kat. med et kritisk blikk på deler av Norges 50-årige TV-historie, og både programledere, helgeunderholdning og TV-konkurranser får gjennomgå.

– I arbeidet med serien har jeg funnet ut hvem i TV-bransjen som har selvironi og hvem som ikke har det, for å si det sånn.

Hærland kan fortelle at de som har det, dukker opp som seg selv i flere av seriens sketsjer.

Lydklipp: Hør Anne-Kat. fortelle om programmet i Nitimen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Anne Kat. ser på TV, Bård Tufte Johansen, Petter Schjerven

Bård Tufte Johansen og Petter Schjerven spiller seg selv i serien.

Foto: Sara Rose / NRK

Travel høst

– Da vi spurte NRK om vi kunne lage programmet, svarte de «OK, så lenge dere gjør det billig.» Så selv om alle i redaksjonen har jobbet for rundt 20 kroner i timen, hadde vi ikke råd til å lage mer enn seks episoder. Jeg skulle gjerne gått i dybden på realitysjangeren også, men det får bli i en eventuell ny sesong, forteller Hærland.

Les også: Anne-Kat.: – Folk må tåle vitsene

Det siste halvåret har hun tilbrakt foran TV med dvd-er fulle av arkivklipp helt tilbake til 1960. I tillegg til å pendle til Bergen fire dager i uken for forestillingen «Gift, men ingen fanatiker».

– Jeg har ikke hatt fri siden midten av august, det er vanskelig å gå hjem fra jobb når man driver med noe som er så gøy, sier komikeren.

Glade i ordspill

Anne-Kat. forteller at ideen til programmet dukket opp i en samtale om nettopp TV.

– Vi lurte på om det var sånn at alle som deltar i et NRK-program bare får kopper og krus i gave. Jeg hadde også en følelse av at NRK ofte bruker programlederens navn i tittelen.

Litt research ga raskt resultater, og viste at redaksjonen hadde rett i de fleste av sine antagelser. «En Noman i Pakistan» (Noman Mubashir) «LørDan» og «RiksDan» (Dan Børge Akerø), og «World Wide Wiese» (Claus Wiese) er alle eksempler på kreative programtitler i samme kategori som «Grosvold» og «Skavlan».

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Anne Kat. Hærland
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Anne-Kat. forteller hvorfor du må betale NRK-lisensen med glede.

Frem med «flaueputa»

– Det er vel greit å si ifra med det samme at første episode virker ganske snill, men det strammer seg til underveis. Akkurat som i fjernsynshistorien, hvor TV-programmene nå er mye slemmere enn de var til å begynne med, advarer Hærland.

Nett-TV: Se Anne-Kat. miste munn og mæle i møte med svensk rocker på «Trygdekontoret»

– Hva er det verste programmet du har sett på TV?

– Det mest ubehagelige å se på, er politikere som sykler rundt på en trehjulssykkel fordi en gammel programleder ber dem om det. Da kommer «flaueputa» opp med en gang, sier komikeren.

– Det er riktig nok over en million seere som liker disse programmene, men det betyr jo også at det i teorien er tre millioner nordmenn som vil like mitt bedre.

Selv mener hun LilleLørdag er det beste humorprogrammet som noen gang er laget.

TV 2-støtte

Også TV 2 bidrar med flere klipp i serien, og flere av kanalens programledere stilte opp i NRK-serien uten å nøle.

Nett-TV: Se Anne-Kat. i «Nytt på nytt»

– TV 2 har vist forbausende mye godvilje, noe jeg er veldig glad for. Jeg gjengjelder gjerne tjenesten en gang! Men ikke som gjest i et av deres programmer da, det har jeg ikke lyst til.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober