Den storbartede krigeren med vinger i hjelmen har erobret lesere over hele verden siden tegneserien første gang ble publisert i det franske seriemagasinet Pilote i 1959.
Hele 325 millioner Asterix-album er solgt på 107 forskjellige språk. Her i landet debuterte Asterix i tegneseriebladet Tempo først i 1966.
Nå kommer det 34. albumet i rekka, nemlig «Asterix and Obelix's Birthday: The Gold Book».
- Hør:
Styrkedråper
Serien handler om innbyggerne i en gallisk landsby i Aremorica, det som er dagens Bretagne, rundt år 50 før Kristus. Asterix, Obelix og hunden Idefix kjemper sammen med de andre gallerne mot romerne og deres viktigste våpen er styrkedråper laget av landsbyens trollmann Miraculix.
En rekke landsbyer i Bretagne har gjennom årene hevdet å være heltens hjem, men skaperne Rene Goscinny og Albert Uderzo har aldri røpet noe som identifiserer hvilken landsby de har hentet inspirasjon fra.
Aktiv pensjonist
Serien har nær avgått ved døden ved flere anledninger. Første gang da forfatteren Goscinny døde i 1977, og igjen på 90-tallet da tegneren Uderzo var lei og manglet inspirasjon. Han pensjonerte krigeren, for siden å legge pensjonisttilværelsen på hylla.
Ifølge Morten Harper i Norsk tegneserieforum, var Asterix en serie som brøt ned barrierene for lesestoff for barn og voksne.
– Da Asterix kom i 1959 så var nok tegneserier i stor grad fortsatt lesestoff for barn. Asterix ble den første tegneserien hvor også mange voksne synes det var okei å lese tegneserier. Fortellingene kan leses på minst to plan; det er en morsom humorserie for unge, men har også med subtile, mer smarte referanser for voksne.
Til filmen
I 1999 gikk Asterix fra tegnebrettet til det store lerretet i filmen «Asterix og Obelix møter Cæsar». Tre år senere kom «Asterix og Obelix: Oppdrag Kleopatra», før han målte krefter med de sterkeste i «Asterix og de olympiske leker» fra 2008, som også er Europas dyreste film.
Rollen som Asterix har gått på rundgang, mens rollen som hans følgesvenn Obelix, som falt i styrkedråpegryta som ung, har vært spilt av den franske skuespilleren Gerard Depardieu.
Spillefilmene er, ifølge Morten Harper, et forsøk på å gjøre Asterix til et globalt mediefenomen. Tegneserien tok nemlig aldri helt av i USA, og har heller ikke slått an i Asia hvor tegneserier er veldig stort. Asterix har først og fremst funnet sitt publikum i Europa.
Gerard Depardieu som Obelix og Christian Clavier som Asterix i «Asterix og Obelix:Oppdrag Kleopatra».
Foto: Foto/Copyright: Sandrew MetronomeKulturarv
– Serien kobler jo veldig direkte på europeisk kulturarv, forklarer Harper. Han selv trekker fram historiene om Asterix sine møter med andre europeiske grupper og deres kulturelle særtrekk som et høydepunkt.
Det er blitt stilt spørsmål med tegneseriens lempfeldig omgang med historiske fakta og begivenheter. Men ifølge Harper har studier av serien gitt overraskende resultater.
– Det er gjort en del historiske prosjekt og studier av dette; hvor sann er Asterix? En konklusjon fra et nederlandsk universitet var at historiene var oppsiktsvekkende sanne i forhold til hva man kunne forvente. Den største feilen man egentlig visste om, var at gallerne var for påkledd i kamp. Visstnok slåss gallerne nakne da de gikk i strid.
