Hopp til innhold

- «Lærerne»-serien er nyttig, men skremmende

I dag sendes siste avsnitt av NRKs serie «Lærerne». Ikke alle mener den gjenspeiler lærernes hverdag.

Se hva Lars Petter Flyen og NRKs Cathrine Wik svarte i nettmøtet.

Lena Hansen
Foto: NRK

Serien «Lærerne» har engasjert nordmenn denne høsten, og flere hundre tusen har fulgt serien på TV og på nett. Langt de fleste har latt seg rive med, og serien har vært heftig debattert på nettet. Flere av kommentatorene på nett, og et lite knippe lærerstudenter Nrk.no har snakket med, peker på at problemene har tårnet seg opp for lærerne, og de mener serien kan bidra til å skremme bort potensielle nye lærerstudenter.

Møt lærer Lars Petter Flyen og serieansvarlig Cathrine Wik i nettmøte. Send inn spørsmål her!

Les svarene her

Torun Vaagland Stav (23), Jenny Retterstøl Olaisen (22) og Cecilie Larsen (26) er alle andreårsstudenter på almennlærerutdanningen på Høgskolen i Oslo. De har delte meninger om serien.

- Det er litt for mye fokus på de negative vinklene, og veldig mye fokus på det ikkefaglige rundt lærerjobben og på konfliktene som dukker opp, mener de tre.

Mangler de «gode» øyeblikkene

De tre mener det mangler faglig «gode» situasjoner hos lærerne eller hos elevene, der folk kan se at de opplever mestring.

- Vi får ikke se latter eller situasjoner som løses, det er hele tiden den vanskelige jobben det fokuseres på, sier Cecilie Larsen.

Lærerstudenter

Disse lærerstudentene mener NRKs serie «Lærerne» er spisset og konfliktfokusert, men medgir at problemene er god læring for dem i undervisningen. Fra venstre Torun Vaagland Stav (23), Jenny Retterstøl Olaisen (22) og Cecilie Larsen (26). De er alle andreårsstudenter på almenlærerutdanningen på Høgskolen i Oslo.

Foto: Henrik Brattli Vold / NRK

- Ta Lars Petter (Flyen, journ. anm.). Han sliter voldsomt med sin egne klasse, og det vises ikke hva som får ham til å bli i jobben, bare hvor store vansker han har med disiplinen i klassen. Hva er det som gjør at han kommer tilbake på jobb dag etter dag?

- Å vise fram lærerjobben såpass ensidig kan være farlig for nyrekrutteringen, sier de tre.

Likevel verdifullt innblikk

Til tross for kritikken medgir alle tre at serien så langt har vært et verdifullt innblikk i lærerjobben.

- Vi bruker situasjonene som dukker opp som eksempler i vår undervisning, og den leder til diskusjoner. Det gir håndfaste eksempler og det er engasjerende stoff, helt ekte og usminket. Det blir på en måte et kikkhull inn i yrket, og folk får virkelig se hvor utsatt det er. Alle har en mening om lærerjobben, for alle har et forhold til skoleverket, enten det er positivt eller negativt, sier Jenny.

- Hva tror du andre utenfor skoleverket synes om denne serien?

- Jeg tror serien bidrar til at de verdsetter yrket som helhet, og at de ser også bak nasjonale prøver. Mange har et bilde av lærere som en gjeng latsabber med lange ferier, men sannheten er at vi jobber svært lange dager. Du bruker hele deg i lærerjobben, og det er veldig energikrevende, og den lange sommerferien er i store trekk avspasering for all kveldsjobbingen, sier Cecilie.

- Problemorientert

Kirsten E. Thorsen, leder i pedagogikkseksjonen på almennlærerutdanningen på Høgskolen i Oslo har fått det samme inntrykket.

- Jeg synes at serien blir veldig mye mer problemorientert enn hva den norske skole er, og at vi ser lærere som strever med konflikter og sosiale oppgaver, så vi ser lite av lærerens undervisning i serien. Jeg skulle ønske at serien gjenspeilet det som er sentralt i skolen, som er elevens faglige læring.

Likevel blir serien flittig brukt i timene.

- Jeg bruker klipp fra denne serien for å eksemplifisere, og det er situasjoner som er utfordrende som kan brukes som eksempler. Det er sentrale problemstillinger, men det gir et skjevt blikk inn i lærerjobben, sier hun.

Måtte ta tak i de store utfordringene

Serieansvarlig Cathrine Wik forstår noe av kritikken fra pedagogen og studentene.

- Vi har ikke lagt skjul på at vi har gått inn i skolen for å se på utfordringene lærerne opplever i sin hverdag. Derfor har vi også snakket med lærere og ledelse fra 16 skoler om hva som er de helt sentrale problemstillingene. Når vi jobber dokumentarisk må vi ta tak i problemene som deles av de fleste, og derfor valgte vi også Årvoll, fordi det er en helt gjennomsnittlig skole som oppleves representativ, sier Wik til Nrk.no.

Serieansvarlig Cathrine Wik

Cathrine Wik er ansvarlig for serien Lærerne. Hun kjenner seg igjen i noe av kritikken som rettes mot Lærerne, men mener serien som helhet skildrer hverdagen for norske lærere.

Foto: NRK / NRK

Hun er uenig i at det utelukkende fokuseres på det negative, og at mestringsøyeblikkene uteblir.

- Folk sitter igjen og husker utfordringene, mens de gode situasjonene kanskje blir glemt. Hvis vi skulle lage en serie som viser alt som foregår ville folk kanskje oppleve at det er mange kjedelige timer også, men vi ville vise utfordringene i læreryrket. Når det er sagt er det få som nevner det som virker og som er på stell, sier hun.

- Bare positive tilbakemeldinger

Wik har vært tilbake på Årvoll skole for å følge opp intervjuobjektene. Hun sier hun bare har fått positive tilbakemeldinger fra lærere og foreldre ved skolen.

- Det er entydig positive tilbakemeldinger. Rektor sa til meg at han nå vet mer om hva som skjer i klasserommene, og foreldrene forteller at de har langt mer innblikk nå. Det mest gledelige er jo at de fleste av barna som har hatt problemer i serien har opplevd å få entydig empati og forståelse, jeg har opplevd at de føler seg sett og de blomstrer, sier Wik.

- Men noe av kritikken har også gått på at situasjoner forblir uløste?

- Det viktige her er å se siste episode, der forløser vi mange av historiene vi har fulgt, vi får være med på juleavslutning, og lærerne blir så glade når de får julekort av elevene. Det er nok viktig å få med seg den siste episoden for å kunne se helheten i serien, sier hun.

I videovinduet under kan du se siste episode av «Lærerne». Gi oss din mening i kommentarfeltet under.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kulturstrøm

  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh
  • Fleire artistar droppar Eurovision-arrangement

    Artistane Dotter og Titiyo skulle opptredd i Eurovision Village, men har no trekt seg. Det melder NTB.

    Eurovision Village er det offisielle festivalområdet knytt til Eurovision i Sverige. Der skal det vere fleire konsertar og arrangement frå 4. til 11. mai. Fleire av dei som skal opptre har trekt seg frå arrangementa.

    Bookingansvarleg for Titiyo skriv at «logistiske årsaker» er årsaka til at artisten ikkje speler. Dotter har fått fleire oppfordringar til å boikotte Eurovision på Instagram, fordi Israel deltek, skriv NTB.