Hopp til innhold

Fritt Ord støttar ny utgreiing

Aksjonsgruppa «Bevar Nasjonalgalleriet» får 100.000 kroner i stønad frå stiftinga Fritt Ord, til ei ny utgreiing av kostnader til bevaring av Nasjonalgalleriet.

Nasjonalgalleriet på Tullinløkka
Foto: Karen Riekeles Frivik

Gruppa skal bruke pengane til å lage ei alternativ utgreiing der dei ønskjer å bevise at det er realistisk å late galleriet bestå som museum.

Utgreiinga kjem som ein reaksjon på at dei ikkje har nådd fram til kulturminister Trond Giske med protestane sine mot flytting av galleriet til Vestbanen.

- Vi trudde at når vi overleverte 12 000 underskrifter til Giske, ville han byrje å gruble over saka. Men han er sta, han er stri, han har knytt prestisje til prosjektet, så han gjev seg ikkje, seier arkitekt Fredrik Torp står i spissen for «Bevar Nasjonalgalleriet».

Difor vil gruppa no freiste å nå fram på ein annan måte, ved å lage ein motrapport.

LES ÒG: 1 av 4 ønskjer å bevare

Eit viktig spørsmål

Direktør i Fritt Ord, Erik Rudeng, seier at dei ikkje støttar prosjektet på eige initiativ.

- Dette er ei spesiell oppgåve for oss. Vi har valt å gje stønad til ein søknad. Prosjektet skal gjere ei ny utgreiing av kva bevaring av Nasjonalgalleriet vil koste, seier Erik Rudeng.

Fritt Ord har ikkje sjølv teke stilling til ei eventuell flytting av Nasjonalgalleriet. Men dei har vurdert dette som eit så viktig spørsmål for norsk offentlegheit at dei har valt å stø utgreiinga med 100.000 kroner.

Vil motbevise

Ifølgje utgreiingane til staten vil det verte vanskeleg og dyrt å oppgradere det 130 år gamle bygget til å huse kunstskattane på ein forsvarleg måte. Kulturdepartementet meiner at det mest føremålstenleg å byggje nytt på Vestbanen, der Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Kunstindustrimuseet skal verte samlokalisert.

LES ÒG: Er dette det nye Nasjonalmuseet?

- Vi lagar ein veldig sakleg rapport, der vi prøver å motbevise det Kulturdepartementet og Statsbygg prøver å bevise, seier Fredrik Torp.

- Likestilt økonomisk

Fredrik Torp og aksjonsgruppa meiner det er realistisk å rehabilitere Nasjonalgalleriet for rundt 520 millioner kroner. Og dei pengane vert ikkje eit tillegg til budsjettet på Vestbanen. Planen er nemleg at nybygget skal verte tilsvarande mindre.

Et forslag til nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen

Dette er eit av forslaga til nytt Nasjonalmuseum, som etter planen også skal huse kunsten som i dag er i Nasjonalgalleriet.

Foto: Thomas Allvarstein Owe

Nybygget på Vestbanen skal etter planen kome til å koste 58 000 kroner per kvadratmeter.

- Vi meiner at vi klarer å rehabilitere nasjonalgalleriet og lage eit kjempeflott hus der oppe for 58 000 kroner per kvadratmeter. Då har vi altså likestilt prosjekta økonomisk, og arealmessig, seier Torp.

- Må eit regjeringsskifte til

Draumen til Torp er å pusse opp bygget slik at det blir et moderne og funksjonelt museum som betyr noe for byen. Fredrik Torp meiner det er eit verdispørsmål om ein vil bevare Nasjonalgalleriet. Han vil gjere saka til ei valkampsak, og han trur at det må eit regjeringsskifte til for å stoppe nedlegginga av galleriet.

- Framstegspartiet er ikkje noko interessert i desse store prosjekta. Og heile opposisjonen, Kristeleg folkeparti, Venstre og Høgre har gått ut og sagt at dei vil har ei revurderinga av programmet. Det er berre Trond Giske i ei raudgrøn regjering som vil køyre denne saka, seier Fredrik Torp.

Statsbygg opplyser at den nye utgreiinga ikkje vil verte vurdert med mindre det kjem ein instruks om det frå Kulturdepartementet.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober