Hopp til innhold

Fløgstads historieforfalskere

Etter å ha diskutert hva vi skal gjøre med historieforfalskere i virkeligheten, diskuterer vi nå hvordan vi skal møte dem når de opptrer i en roman. Her gjelder andre kjøreregler, mener kommentator Knut Hoem.

Kjartan Fløgstad. Gjør UD til brikker i litterært spill?
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Det er ikke hverdagskost at en ny bok fra en av landets absolutt største forfattere blir møtt med en så bastant slakt så raskt som Fløgstad ble da forfatterkollega Kaj Skagen fyrte løs over to helsider og en forside av ukeavisen Dag og Tid.

Skagens anmeldelse: To prosjekt som undergrev kvarandre

Mer om diskusjonen: Blander fakta og fiksjon

Feilleser Nietzsche

Ildsprutende som et tysk Messerschmidt jagerfly sentrerer Skagen sin kritikk rundt to hovedpoeng. For det første mener han at Fløgstad tar feil når han hevder at nazismen vokste ut av den tyske humanismen med tenkere som Herder og Humbold i spissen. Deretter mener han at Heinrich Himmler sin far Gebard Himmler blir framstilt mer humanisisk enn han faktisk var, og at den mest overbeviste nazisten i boken, Paul von Damaskus, i sin avhandling gjør Nietzsches klassisker "Menschlisches Allzumenschlisches" til en mer nazistisk bok enn den faktisk var.

Det er lenge siden en norsk roman er blitt lest så politisk, så historisk og så filosofisk som det Fløgstads roman blir nå. Sist det skjedde var for åtte år siden, da professor Eivind Tjønneland mente å finne nazistisk tankegods i bøkene til forfatteren Thure Erik Lund. De som var uenige med Tjønneland den gang mente at han ikke tok tilstrekkelig hensyn til de kunstneriske rammene Thure Erik Lund skrev innenfor.

Nazister med høy utdanning

Og nå er vi i gang igjen, og ser vi på den kunsteriske rammen Fløgstad skriver innenfor, så er det en ting som står fast. To av de viktigste fortellerne i Grense Jacobselv er nazister med mange års høyere utdanning i bagasjen. Den ene brenner, den andre tviler, men begge to har det samme behovet for å kunne finne en intellektuell begrunnelse for de nazistiske overgrepene de er vitne til og ansvarlige for.

Fløgstads hovedpersoner leser tysk filosofihistorie med nazistiske briller. De forfalsker historien praktisk talt mens den blir skrevet. Her er det vanskelig å ikke trekke en parallell til David Irving, og hans brunfargete omgang med historiske kilder.

Unikt portrett

Forskjellen her burde være åpenbar og innlysende for alle som har hatt norsk litterær analyse på videregående. Mens Irving flyr inn på lynvisitt til TV-studioet til TV2, så opptrer Paul von Damaskus og Otto von Nebelung i en roman. Og både positive og negative kritikere vil trolig kunne være enige om at et slikt portrett av nazistiske karriereklatrere har vi aldri sett tidligere i norsk litteratur.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober