Hopp til innhold

- Bibliotek bør holde seg til bøker

Fremskrittspartiet mener bibliotekene bør slutte med gratis utlån av musikk og film.

Bibliotek
Foto: Martin Kierstein

I sitt forslag til partiprogram som skal vedtas i helgen forslår partiet å redusere bibliotektilbudet.

Frp mener at utlån av dataspill, cd og dvd'er ved bibliotekene bør reduseres for å unngå konkurranse med det private næringslivet.

- Når det gjelder direkte tjenester som går på nærmest gratis utleie av film og musikk, så er man direkte inne og konkurrerer med de som er næringsytere i forhold til det, sier nestleder Per Sandberg til NRK.

Vi mener bibliotekenes kjernevirksomhet må styrkes, men at aktivitet med hensyn til rene underholdningstilbud, som konkurrerer med privat næringsliv med fordel kan reduseres. Dette gjelder blant annet utlån av dataspill, cd, dvd, osv.

Innstilling fra Frps forslag til nytt partiprogram

- Bør ta betalt

Per Sandberg

Frps Per Sandberg vil ikke at bibliotekene skal gå næringslivet i næringen.

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

Hvis bibliotekene skal fortsette å låne ut musikk og film, må de begynne å ta betalt, mener Sandberg.

- Man må gjerne ha utleie av dvd, film og det man måtte ønske seg, men da må man gjøre det på samme premisser som de som er private næringsdrivende på samme feltet.

Han sier at partiet ikke har noen motforestillinger mot at bibliotekene starter denne typen konkurranse.

- Hvis bibliotekene starter kommersielt på det området her, så får vi bare enda mer konkurranse på feltet og da tror jeg også at tjenestene blir billigere for samtlige.

- Bakstreversk

- Bøker som lånes mye, kjøpes mye og omvendt. Det samme gjelder helt sikkert for musikk, sier Tore Kristian Andersen, generalsekretær i biblioteksforeningen.

Han tror ikke at bibliotekenes utlån vil ta levebrødet fra næringslivet, og har derfor ikke tenkt å be bibliotekene begynne å kreve penger for å låne ut musikk og film. Andersen mener Fremskrittspartiets forslag er bakstreversk.

- For det første ville man miste mange ungdom hvis man ikke kunne tilby film og musikk. Og for det andre er det viktig at bibliotekene tilbyr aviser og tidsskrifter, sier Andersen, som sier at nettopp dette tilbudet trekker mange innvandrere.

- Pussig forslag

Ottar Grepstad

- Pussig forslag, mener Ottar Grepstad.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Kulturkommentator og leder av Ivar Aasen-tunet, Ottar Grepstad kaller Frp sitt forslag pussig.

- Partiet er jo veldig for at offentlige kulturkroner skal komme det de kaller folk flest til gode, og vi vet jo hvor populært det er å kunne låne film og musikk på bibliotekene, sier Grepstad, som tror Frp her ser på det private kontra det offentlige og overser at problemet for de private utleiere er fildeling.

Grepstad sier til NRK at ingen har endret sin kulturpolitikk mer de siste 30 årene enn Frp, som ifølge ham er blitt et svært moderne og strømlinjeformet parti.

- De bruker gjerne penger der det finnes et marked, hvor det finnes store målgrupper. De er for teater og opera, de er for museum og kulturarv.

Partiet er jo veldig for at offentlige kulturkroner skal komme det de kaller folk flest til gode.

Ottar Grepstad

Likevel har partiet i følge Grepstad ingen strategi for å bygge en kulturarv i framtiden.

- Mye av den kulturarven som både vi og de er stolte av i dag, har kommet til fordi det offentlige har brukte mye mer penger på kultur enn det Frp vil.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober