– Hadde jazzen vært oppfunnet på Edvard Griegs tid, tør jeg påstå at Grieg hadde vært jazzmusiker, sier du?
– Det er bare en påstand, men Edvard Griegs harmoniske forankring i romantikken og norsk folkemusikk er godt egnet til jazzbehandling synes vi.
Hør hele intervjuet med Karlsen fra Søndagsavisa i P2:
– Har sviktet jazz-folka
Orkesterlederen, arrangøren, komponisten og musikeren Kjell Karlsen har lenge følt at han sviktet «jazz-folka» sine.
– Det var slik på den tiden at hvis en skulle kunne leve av musikken, så måtte man spille musikk folk ville ha.
Da Karlsen ble alvorlig syk i 1993 fikk han imidlertid mye å tenke på.
– Jeg lå på sykehuset og var i det hele tatt usikker på om jeg noen gang kom meg på beina igjen. Men om det skjedde var det to ting jeg skulle få til.
Han ville starte en skole for jazzinteresserte, og drømmen om Grieg-platen skulle gjennomføres.
Fyller Oslo konserthus
Kjell Karlsen i Karl Johans gate i Oslo.
Foto: Falch, Knut / SCANPIXJazzAkademiet ved Oslo konserthus har spilt for fulle hus de siste 11 årene, og jommen ble det ikke Grieg-plate også.
I morgen slippes albumet "Edvard Grieg In Jazz Mood". Men det har tatt hele tredve år, siden tankene om å jazze opp Griegs musikk entret Karlsens hode.
– For det første så hadde jeg veldig stor ærbødighet for mesteren. Jeg visste nok at vi på den tiden ikke kunne klart det. Jeg følte iallefall at jeg ikke var helt utlært til å få det til. Vi visste vel heller ikke om vi hadde musikere og arrangører som var gode nok, forteller Karlsen.
Men det har, ifølge 77-åringen, skjedd ting etterhvert som gjør at de i dag har kunnet gjennomført prosjektet med god samvittighet.
Solister i toppklassen
Hør musikk fra Nitimen:
Med seg har Kjell Karlsen Big Band fått et knippe solister i toppklassen. Heidi Ruud Ellingsen, Kåre Conradi, Torunn Eriksen, Carsten Loly og Bjørn Johan Muri er med, for å nevne noen.
– Grieg har selv uttrykt, flere ganger, at han ønsket at folk skulle gjøre ting med musikken hans. Så det er det vi har gjort. Vi har ikke tenkt å gjøre musikken bedre enn det hans er, men vi ønsker å høre den i jazzform, sier Karlsen om den nye plata.
Han har selv hatt en klar oppfatning av hvordan dette til slutt skulle låte.
– Unge, norske musikere i dag kan improvisere over Grieg, men jeg har hele tiden sagt at «dere må ha Grieg i bakhodet». Altså, jeg synes det er viktig at man ikke beveger seg for langt bort fra grunnfjellet i Griegs musikk.
Nat King Cole og andre verdenskrig
Jazzen oppdaget unge Karlsen lenge før han kom til Oslo fra Sarpsborg i 1950.
– Jeg fikk høre en plate hjemme hos en av musiker-vennene mine under andre verdenskrig, og det var en plate av Nat King Cole.
Karlsen fikk høre harmonier som han aldri hadde hørt maken til.
Karlsens far var kordirigent, og moren var sanger, og Kjell Karlsen skulle få lære å spille. Men de hadde ikke piano hjemme, så alternativet ble et tråorgel. Han fikk imidlertid sjansen til å øve i kirken, og allerede som ung gutt begynte han å føle seg fram til nye toner som ble til fine harmonier.
Med Nora Brockstedt og Jens Book-Jenssen
En å ha hørt Nat King Cole Trio ble 16 år gamle Karlsen inspirert til å danne The Syncopators Band i 1947.
Tre år senere flyttet han til Oslo, hvor han raskt ble en del av musikklivet i hovedstaden, og dessuten ble introdusert for musikksjangeren bebop.
I hovedstaden fikk den unge musikeren arbeide med musikere som Atle og Hans Hammer, Mikkel Flagstad, Frode Thingnæs og Finn Eriksen. Karlsen fikk også arbeide med Nora Brockstedt og Jens Book-Jenssen i ulike plateinnspillinger.
Fra storband til poporkester
Karlsens eget storband var et av de første i Norge, hvor Karin Krog var fast vokalist i de første årene. Senere ble Grynet Molvig vokalist, men i 1960 tok Laila Dalseth over.
På midten av 60-tallet ble storbandjazz regnet for å være umoderne, og Karlsen måtte ta noen grep for å holde på publikumet.
Han reduserte ensemblet til en drøy håndfull, og lanserte det som et poporkester i en tidsriktig stil. Orkesteret ble en stor suksess, og bidro på flere av singlene til Kirsti Sparboe på slutten av 60-tallet.
Karlsens låt «Lena» kom i 1969 på andre plass i Grand Prix, og vokalist Odd Børre lå hele åtte uker på VG-lista med låta som klatret til en 7. plass.
I 1996 gjenoppsto en ny verson av orkesteret med musikk i alle sjangrer.
Titten Tei og Ante
Karlsen arbeidet i begynnelsen av 50-årene i NRK, hvor programmet «Swingtime» en periode ble sendt over hele Skandinavia.
Han har i løpet av sin karriere skrevet musikk til flere spillefilmer. Tittelmelodien fra TV-serien om samegutten Ante fra 1975 hadde stor suksess med Ellen Anna Buljo. Sangen lå 14 uker på VG-lista, og nådde andre plass.
«Titten Tei» fra 1971 er kanskje hans mest kjente komposisjon, som ble framført av dukken med samme navn, spilt av Birgit Strøm.
I 1999 mottok Kjell Karlsen Kongens fortjenestemedalje i gull.
I 2004 satte Karlsen igang musikkkonkurransen «Seniorstjerner» for de over 50, i samarbeid med Hurtigruta.
Les mer:
Etter mange års arbeid med en lenge etterlengtet drøm, slippes Karlsens nye plate "Edvard Grieg In Jazz Mood" i morgen.
