”Skjult” er gode stemninger, fint komponerte bilder i dunkelt lys, lokaliseringer med sjel og til dels godt skuespill. Så byr filmen på reflekser fra dødsriket, og andre småsjokk og skremsler. Det er såpass mye hendelser, innfall og action i filmen, at det svekker konsentrasjonen om hovedsaken – historien, psykologien.
En mann er vendt hjem nå som mor er død. Han sørger ikke. Han kom aldri tilbake mens hun levde. Han er enearving til barndomshjemmet. Så han kjører ut til det forfalne huset i skogen med to bensinkanner og fyrstikker.
Møtet med hjemmet er møter med fortiden. Grøsset i filmen hentes i minnene. Eller, spenningen ligger i vekslingen, eller forvekslingen, mellom realisme, erindringer og mareritt. Den styrkes av god maskering, skyggefull belysning, kontrast i klippingen og god fotografisk dramatisering.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Repeterende
Det er gjort slik man gjør det i grøssere. Effektene er gjengangere, og de virker altså ikke som skumle gjengangere gang på gang – men mer som repetisjoner. Musikken er god, mye av den er innlånt klassisk, men effektlydene er så klassiske i dagens kommersielle filmer, at de oppleves som klisjeer. På plussiden: Det er mye stillhet også.
Hjemvendte Kai Koss er ingen galning. Han ser ut til å ha gjort det bra etter at han forlot mor og barndommens bør. Han har visst fortrengt det som var. Nå er han en borgerlig fremtoning med pent tøy, dyr bil og dannet fremferd. Vi får se om den attityden varer.
Det er ikke populært i nabolaget at han kommer hjem. Vi får noen hint om at det var en del støy da han forlot fødestedet og livet hans endret kurs.
Vestlandsproduksjon
Regissøren Pål Øie er 47 år, fra Stranda på Sunnmøre, bosatt og arbeidende i Bergen. ”Skjult” er en vestlandsproduksjon i vestlandsk miljø befolket av vestlendinger, men med kvinnelig lensmann nordfra. Han laget ”Villmark” med betydelig enklere og billigere teknisk utrustning og billedkvalitet for seks år siden. Jeg synes han har perfeksjonert filmstilen sin betydelig siden den gang.
