Hopp til innhold

Lysende luftetårn i det blå

Fire 40 meter høye luftetårn skulle lyse som landemerker i Bjørvika i Oslo. Nå står prosjektet på vent fordi verken Oslo kommune eller Vegvesenet vil betale.

Høyhusrekka i Bjørvika

Bjørvika i Oslo venter på flere landemerker

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Det kostet Oslo kommune og Statens Vegvesen rundt 500.000 kroner å gjennomføre en konkurranse om utsmykking av området.

Nå vil ingen av dem betale for å få bygget vinnerverket. Det ble utformet av Lars Ramberg som fire 40 meter høye landemerker, overstrødd av lys i alle farger.

Ikke hørt

Luftetårn

Slik skulle luftetårnene sett ut

Foto: Statens Vegvesen

Luftetårnene som skulle danne utgangspunktet er allerede bygget. Men ett år etter at Lars Ramberg vant utsmykkingskonkurransen har han ennå ikke hørt noe fra kommunen eller Vegvesenet.

- Det viste seg at vinnerutkastet var veldig kostbart å gjennomføre, sier Stein Røed, som er leder for Bjørvikaprosjektet i Vegvesenet .

- I tillegg var det veldig kostbart å drifte og vedlikeholde, spesielt med tanke på strømbruk og det at det skal vaskes.

Lars Rambergs prosjekt kan koste opp mot 10 millioner kroner.

Svartedauden

Luftetårnene til Bjørvikatunnelen skulle i følge Rambergs utkast dekkes med over 70.000 lysdioder, plassert i et system inspirert av svartedaud-basillen Yersinia Pestis. Slik skulle luftetårnene bli lysende symboler på pesten - med henvisning både til middelalderbyen og til luftforurensningen i området.

Lars Ramberg brukte rundt tre måneder på å utvikle ideen. Nå ligger den på vent.

- Prosjektet må få ressurser til å utvikles videre, sier Ramberg. - Vi kan ikke finansiere dette for Statens Vegvesen og Oslo kommune. Det er de som invitert oss til å delta.

Han synes det er noe tull å hevde at det vil bli dyrt å rengjøre kunstverket.

- Dette skal ikke vaskes. Det står midt i trafikken, viser til pesten og kan godt være møkkete.

Ingen løfter

Nå krangler initiativtakerne i Oslos plan- og bygningsetat og i Vegvesenet om hvem som skal betale.

Vegvesenets prosjektleder Stein Røed mener at det ikke lå noen løfter eller bindinger i selve konkurransen.

- Det var en konkurranse der en tok forbehold om at en kunne velge et av utkastene, en kombinasjon av flere, eller ingen av dem.

Per Hess, formann i konkurransejuryen, mener det er synd dersom prosjektet forsvinner i en byråkratisk krangel.

- Vi hadde full tillit til at dette skulle gjennomføres, hvis ikke hadde vi sannsynligvis ikke gått inn for å juryere denne konkurransen, sier Hess.

Vil endre

Vegvesenet ønsker nå å samarbeide med kommunen og med kunstneren for å få kunstverket gjennomført i en form som gjør det rimeligere å bygge og vedlikeholde. Men Ramberg er ikke interessert i å endre noe.

- Før det første er kunstvereket et åndsverk som ikke kan forandres uten videre. For det andre har jeg ikke hørt noe om det. Det må oppdragsgiveren ta kontakt med meg for å diskutere, sier Ramberg.

Flere luftige Bjørvika-planer: Vil ikke bygge blokk likevel

Upopulære Bjørvika-planer: Klagestorm mot Barcode

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober