Stoppestedene skal ikke leses opp på normert bokmål, mener målungdommen.
Tidligere var ikke dette noen aktuell arena å kjempe på. Med konduktører som leste opp stoppesteder med lokale dialekter, kom mangfoldet automatisk.
Kjenner ikke igjen
Men tidene forandrer seg. På flere togstrekninger forteller nå en automatisert stemme hvor toget ankommer. Stoppestedene leses opp etter bokmålsnorm.
Da kan navn som Vigrestad, Nærbø, Verdal og Stjørdal klinge ganske annerledes enn de gjør når folk med lokal forankring uttaler dem. Det dreier både om både tonefall og om uttale av vokaler og konsonanter.
- Lokale stedsnavn er en viktig del av kulturarven vår, sier Jens Kihl,
leder i Norsk Målungdom.
Setter standard
Kihl tror at de opprinnelige stedsnavnene kan bli vannet ut av opplesningen av stoppesteder. Han krever at NSB tar tak, og sørger for at stedsnavnene blir ropt opp på dialekt. Ellers kan det opprinnelige navnet gå fort i glemmeboka, mener mållederen, som tror det blir en smal sak for NSB å løse problemet.
Men NSB opplyser at de ikke har noen planer om å endre praksisen.
- Det er langt fra på alle togstrekninger at det er en
automatisert stemme, sier selskapets informasjonsrådgiver Rita Lund Thune.
- Vi kan ikke tvinge våre folk til å snakke på en annen dialekt enn den de har.
Stiller gratis
Norsk Målungdoms krav mot NSB er et ledd av dialektkampanje "Respekt for dialekt".
Målungdommen tilbyr seg å stille med folk som kan lese inn stedsnavnene gratis for å få riktig uttale - også i hovedstaden.
