Hopp til innhold

- Vant mediekampen

En fersk måling viser at Israel fikk tre ganger så mye taletid som palestinske talspersoner i internasjonale kringkastinger under krigen på Gazastripen.

Israel vant mediekampen
Foto: SAIF DAHLAH / AFP

Hør Arne Jensen i Norsk redaktørforening mener norsk presse gjorde en hederlig innsats i dekningen av krigen på Gaza ut fra de gjeldende forhold: - Gjorde en hederlig innsats .

Opprettet informasjonsdirektorat

- Å vinne kampen om opinionen gjennom mediene er en viktig del av krigføringen, sier professor Rune Ottosen som har forsket på mediedekningen av krig og konflikter.

Video: - Dette hindrer en alternativ historie å komme frem.

Video nsps_upload_2009_2_5_16_29_57_105.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

For ni måneder siden opprettet Israel et informasjonsdirektorat, som la opp en klar mediestrategi i forkant av krigen. Direktoratet fokuserte på tre punkter, nemlig at Hamas er en terrororganisasjon, at det var Hamas som brøt våpenhvilen og til slutt at Israel har rett til å forsvare seg.

Rune Ottosen

HAR FULGT NØYE MED: Rune Ottosen

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Til den britiske avisen The Guardian sier lederen for direktoratet, Yarden Vatikai, at strategien har slått til. En undersøkelse direktoratet foretok under krigen, viser at internasjonal kringkasting brukte tre ganger så mye tid på israelske talspersoner som på palestinske.

Rune Ottosen fulgte nøye med internasjonale nyhetskanaler under krigen.

- Jeg synes det jeg så der bekrefter det de selv sier. Unntaket er Al Jazeera, hvor dette gjennomslaget fra Israels side ikke lyktes.

LES: Kritiserer medias Midtøsten-dekning

Journalister nektet tilgang

I oktober i fjor innførte Israel en såkalt informasjonsblokade på Gaza. Kun humanitære hjelpearbeidere og palestinske pasienter fikk lov til å komme inn i, eller forlate Gazastripen.

NEKTES ADGANG: Journalister kommer ikke inn i Gaza

- En viktig grunn for å hindre journalister å komme inn på Gaza var å forhindre at de skulle rapportere, med bilder og tekst, de faktiske ødeleggelsene som var resultatet av krigføringen, sier Ottosen.

I følge Ottesen har ikke Hamas og Fatah evnet å samordne sin informasjon.

- Allerede 28. desember ble tv- og radiostasjonen på Gaza bombet som et av de første målene. Det er naturlig å se denne bombingen som en del av informasjonskrigen. Sånn sett er det nesten rått parti.

Han tror det var et ”uhell” i forhold til mediestrategien at de norske legene Gilbert og Fosse var på sykehusene og rapportene derifra. Dette avviser Israels ambassaderåd i Norge, Aviad Ivri.

- Vi hadde ingenting å skjule. Dette var en krig mot terror.

LES: - Israel tror på en fri presse

LES OGSÅ: Israel: Gilbert og Fosse lyver

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mads Gilbert

BILDER FRA GAZA: Mads Gilbert på operasjonssalen.

Foto: Picasa 2.7 NORWAC 2009 / SCANPIX

Uenig i konklusjon

Mads Gilbert derimot deler Ottesens oppfatning om at han og Erik Fosse ødela for noe av israelske mediestrategien.

- Jeg har den samme oppfatningen. Realiteten er jo at Israel tilsidesatte et helt grunnleggende element i vårt demokrati, nemlig ytringsfriheten. Hvis de ikke hadde noe å skjule som ambassaderepresentanten sier, hvorfor var det da så viktig å nekte hele den vestlige pressen adgang til Gaza?

Han er ikke enig i konklusjonen om at Israel vant mediekrigen.

- Som i alle andre krigen, så er sannheten det første offer. Jeg tror bare det å måle sendetid og antall innslag er en veldig spinkel variabel for å se på effekten av mediestrategi.

Han tror det endelige utfallet av mediestrategien vil bli negativt for Israel.

- Det er en ganske utrolig kampanje de iverksatte. Jeg tror på sikt at Israel har tapt store deler av vestlig opinionen, og de har i alle fall tapt hele den arabiske opinionen i denne måten å føre mediekrigen på.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.