"Jernanger” er en film om og med sjøulker ved kai. Eivind har lagt til. Han driver pub i en gammel fjordabåt med slitne, impregnerte menn som stamgjester. Der spiller de sin musikk på trekkspill og gitar og får betalt med et glass til.
Sjarmerende Sundquist
Det finnes en handling også. Noe om den gamle mannen fra havet og den unge mannen på brygga. Eivind tar nærmest til seg den unge Kris og tukter ham som om han skulle elske ham. Kris tar jobb med å male litt oppå rusten på "M/S Jernanger" og får losji om bord i bytte.
Men det er universet og typene som er filmen. Og ansiktet til Bjørn Sundquist. Sinnsbevegelsene til Bjørn Sundquist. Kroppspråket til Bjørn Sundquist. Sporene av levd liv hos Bjørn Sundquist. Tilstedeværelsen til Bjørn Sundquist. Her er han en sjarmerende uvesentlighet som ikke får til å ta vare på seg selv. Bjørn Sundquist gjør en av sine største og beste roller.
Bjørn Sundquist gjør en av sine største og beste roller, mener NRKs anmelder.
Foto: SF Norge ASRamsalt i kjeften
Talen hans er fortsatt frodig, kanskje saltere nå enn før, men ellers er det meste ved ham i forfall. Han er en gretten gubbe som aldri er for full til å skyte morgensalutt på båtdekket, og aldri for syk til å være frisk.
I løpet av de dagene vi kjenner ham, blir han konfrontert med sin ungdoms forsømmelse hjemme i Finnmark, Beatrice, en kvinne som det til enhver tid ville passet å se igjen. Nå er hun blitt enke.
For billig bilde
Video-standarden er for billig. Pål Jackman fikk ikke statlige penger til produksjonen og har nøyd seg med betydelig billigere løsninger enn en slik film krever. Det syns i bildene. Men universet er godt. Vi sanser en stemning av friksjon i møter mellom alder og utvikling, tid og tenkning, – i vestnorsk sjøluft med trekk fra Finnmarksvidda.
I de hellige nostalgiske stundene, snakker de tre finnmarkingene i persongalleriet, samisk. Det kjennes sterkt, faktisk.
Video: Sundquist fornøyd med å være førsteelsker i Jernanger
Video: Flere klipp fra Jernanger
