Hopp til innhold

Død snø

- Jeg kan ikke si jeg liker det, men det er dødsbra, skriver NRKs anmelder.

Død snø

Oberst Herzog (Ørjan Gamst) og hans tropp i 'Død snø'.

Foto: filmweb /promo

5 stjerner

En norsk ungdomsgjeng på hyttetur forstyrrer gravfreden for et helt kompani av innefrosne tyskere og nå begynner de å røre på seg. Opp gjennom telen og snølaget kommer de fullt uniformert, delvis mumifisert, med ladde våpen og truende tanngard.

Slikt krever og tar liv. Så det blir livlig mellom trærne og rødt i snøen og armer og bein og hoder suser gjennom luften og tarmer og hjerner og levre og slim og andre kroppsvæsker….. ja i det hele tatt. Innvoller er innholdet.

I slaget mot zombiene finnes ingen grenser. For zombiene finnes ingen begrensninger heller. De blir drept og drept og lever videre og vil trolig dukke opp igjen hvis det kommer en ny ungdomsgjeng ut i akkurat den marka….

Styggedommen er lekkert laget, glimrende vil jeg si, hvis vi tar prisen i betraktning. Zombie og splatter på dette nivået er kostbare filmdisipliner. Og ”Død snø” er laget på lavbudsjett. Under norsk gjennomsnitt. Det er vanskelig å tro.

Det meste er stygt, nesten alt er meningsløst og historien er vanvittig. Det er ubegripelig at det likevel er spenningsfylt. Men det er det. Vi undrer oss ikke på hva som finnes bak neste snøhaug. Det er nok nye slaktescener. Den som ikke holder hendene for øynene, får se.

Men det er spenning i luften, eller i lyset. Det blå vinterlyset i Finnmark er som skapt for filmgalskap. Tommy Wirkola og fotografen Matt Weston bruker det rått. De har en god lysmann.

Lyddesignen bygger opp ytterligere. Det meste i lyden er banale stemningspålegg, men en god del score er både stilsikre og kontrastfylte. Maskene er gode. Gode masker er helt nødvendig i en slik film. I den virkelige verden ville normale mennesker vaske av seg blod etter en stund, når de likevel er i snøen. Det gjør de ikke i ”Død snø”. Men vi tåler manglende realisme i detaljene, når alt annet er eventyr.

Splatteren er trukket så langt at den er morsom.

Og når jeg oppsummerer inntrykk og ettertanke, kommer jeg til at mannen som har skapt de to mest smakløse norske filmene i vår tid, ”Kill Buljo” og ”Død snø”, må være estet.

Tommy Wirkola. Jeg gratulerer.

Klipp fra "Død snø"
Filmpolitiet: Død snø (4)
"Død snø" til Sundance!

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober