Hopp til innhold

Opprettholder OL-regler

Kinesiske myndigheter gjør de olympiske reglene for utenlandsk presse permanente.

Kina
Foto: "Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"

Fredag undertegnet den kinesiske statsministeren Wen Jiabao et nytt vedtak som gjør OL-reglene for utenlandsk presse permanente med umiddelbar virkning.

I forbindelse med OL introduserte kinesiske myndigheter større arbeidsfrihet for utenlandsk presse. Reglene gav utenlandske reportere rett til å reise rundt i Kina og intervjue kinesere uten først å måtte innhente myndighetenes tillatelse. Tidligere fikk ikke utenlandske journalister lov til å reise utenfor den byen de var akkreditert til.

OL-reglene ble iverksatt 1. januar i år og skulle virke til to måneder etter OL var gjennomført, til den 17. oktober. Forrige uke var det uklart hvorvidt kinesiske myndigheter ville forlenge reglene, selv om de hadde indikert at noen av lettelsene ville bli opprettholdt.

Ukjent kildevern

- Dette er ekstremt viktig for utenlandske journalister, men spørsmålet er hva som vil skje med kildevernet? Og et annet er hva som vil skje med kinesiske journalister, sier utenriksmedarbeider i NRK, Philip Lote. Han betegner vedtaket som et viktig, og riktig, skritt.

Selv om OL-reglene har lettet arbeidet til utenlandske journalister i Kina, er Amnesty International Norge bekymret for eventuelle konsekvenser for kinesere som stiller opp for utenlandske journalister.

- Jeg tror vi kan komme til å se mer fra Kina, og se mer kritisk journalistikk, men jeg tror ikke vi kan regne med at det blir helt fritt fram. Den ene delen av dette er hva journalisten kan gjøre, den andre hvilke konsekvenser det får for kildene etterpå, sier generalsekretær John Peder Egenæs.

Fortsatt begrensninger

Det nye vedtaket gir fortsatt ikke utenlandske journalister lov til å reise til Tibet eller andre områder med begrenset adgang uten spesialtillatelse. Kinesiske myndigheter slipper heller ikke grepet om kinesisk presse.

Egenæs er sikker på vedtaket er et kalkulert trekk fra myndighetene, og at de kan trekke vedtaket tilbake om de vil. Han trekker fram at myndighetene stengte av områder av landet under OL og at de kontrollerte det de ønsket å kontrollere. Et eksempel på det siste er melkeskandalen som ble kjent først etter OL.

- Mye tyder på at myndighetene og andre viste om denne saken, men ikke ville ødelegge OL med en slik skandale, sier Egenæs.

At vedtaket ikke alltid blir håndhevet, opplevde Philip Lote i sommer da han laget en dokumentar i sommer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kinesisk politi

KINESISK politi har pressen i sikte.

Foto: AP

- Selv under de nye reglene ble vi jaget av lokale myndigheter og politi.

At myndighetene sørger for at lokalt politi og myndigheter retter seg etter vedtaket, er en av flere oppfordringer den internasjonale presseklubben i Kina (FCCC) møter nyheten om vedtaket med. De ber samtidig om at vedtaket ikke fører til mer press på lokale kilder.

- Om riktig iverksatt, tror vi at dette kan markere et steg framover, sier klubbens president, Jonathan Watts i en uttalelse og oppfordrer videre myndighetene til å oppheve av kravet om at hotell må melde fra til politiet når utenlandske journalister sjekker inn, og å åpne skjermede områder som Tibet.

De nye reglene erstatter reguleringene av utenlandsk pressedekning som ble innført i 1990, ett år etter massakrene på Den himmelske freds plass.

Kulturstrøm

  • Samisk Netflix-film på topp ti i 71 land

    Loga sámegillii.

    Den samiske Netflix-filmen «Stjålet» er allerede etter få dager blitt tidenes samiske kommersielle filmsuksess.

    Filmen er på topp ti-lista over mest sette filmer i 71 land, blant annet i USA, Canada, Storbritannia, Norge og Sverige.

    Det opplyser regissør Elle Marja Eira på sin Facebook-side.

    Handlingen i thrillerfilmen er i et reindriftsmiljø i Nord-Sverige. Filmen ble sluppet internasjonalt på fredag.

    Filmen er laget etter Ann-Helén Laestadius sin kritikerroste roman «Stjålet».

    Spent gjeng på tur til førvisning av Netflix-filmen "Stjålet" i Kiruna, april 2024
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • «Ringenes Herre» blir 15 timar lang opera

    Fantasyklassikaren «Ringenes Herre» av J.R.R. Tolkien blir opera for første gong. Det melder Sveriges Radio.

    Det er den britiske komponisten Paul Corfield Godfrey som skriv musikken. Innspelinga av musikken har allereie starta av nasjonaloperaen i Wales, og skal sleppast i 2025.

    Operaen blir delt inn i fleire framsyningar, på til saman 15 timar og 30 kapittel.