Hopp til innhold

Er mediene feilfrie?

Lars Lillo- Stenberg og Andrine Sæther er blant kjendisene som har trukket mediene inn for retten. Mangler pressen evne til selvkritikk? Delta i debatten!

Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther tapte i Høyesterett.
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Den siste tiden har vi sett flere eksempler på at mediene har fått sterk kritikk fra kjendiser som mener pressen har begått grove overtramp. Mediene retter et kritisk blikk på samfunnet ellers, men hvorfor er pressen så lite kritisk til seg selv?

Aftenposten og NRK inviterer deg til debatt om medienes manglende åpenhet på Litteraturhuset mandag 22. september kl 19.

Debatten vil overføres direkte på P2, nrk.no og aftenposten.no.

Bryllupsbilde-dom til Strasbourg

Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther gikk til rettssak mot Se og Hør etter at bladet - uten samtykke - trykket bilder fra bryllupet deres i 2005. Ekteparet tapte saken i Høyesterett, men nå vil de bringe saken inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

NETT-TV: Tapte mot Se og Hør i Høyesterett

Hvis ekteparet får medhold, hvilken betydning får det for norske medier? Må mediene alltid innhente samtykke før de tar bilder av offentlige personer? På hvilken måte vil dette begrense mediene?

Krevde 1 million

Øystein Stray Spetalen brakte onsdag Dagbladet inn for retten og krevde over 1 million kroner av avisa. Spetalen brukte ord som "grovt injurierende" og "sårende" da han forklarte hvordan han opplevde omtalen av seg selv.

Øystein Stray Spetalen (tv) og advokat Cato Schiøtz.

Øystein Stray Spetalen (tv) sammen med sin advokat Cato Schiøtz i tingretten i Oslo.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Dagbladet-saken Spetalen reagerte på handlet om at finansmannen angivelig skulle ha slått en fotballtopp, slått etter en kvinne og gått amok på utestedet Odeon i Oslo. Både Spetalen og de fleste av vitnene har sagt at reportasjen ikke inneholder riktige opplysninger. Dagbladet ble felt i PFU for bruken av anonyme kilder i saken.

NETT-TV: Krever Dagblad-redaktør straffet

PFU viste i sin uttalelse til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet står at bruk av anonyme kilder stiller særlig strenge kildekritiske krav.

Hvilken rett mener du mediene bør ha til å bruke anonyme kilder? Hvis Dagbladet får medhold, hvilken betydning vil det få for bruken av anonyme kilder i norske medier i fremtiden?

Når kildene får betalt

Norske medier betaler årlig ut store pengebeløp for å tilegne seg eksklusiv informasjon – betalingsjournalistikk er vanligere enn mange liker å tro. For eksempel betalte en TV2-reporter 50.000 av egen lomme for å få et intervju med Ole Christian Bach mens han var på rømmen fra norsk politi.

NETT-TV: Dokumentar: Når kildene får betalt

Hva skjer når mediene betaler kilder og når mennesker i en dramatisk livssituasjon tilbys store pengebeløp for historiene sine?

Intern mediedebatt

Aftenpostens debatt- og kronikkredaktør Knut Olav Åmås.

Debatt- og kronikkredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, leder debatten sammen med NRKs Anita Reinton Utgård.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Mediekritikk har vært et sentralt tema i Aftenpostens nettdebatt den siste tiden. Fagbladet Journalisten har også bidratt til debatt om temaet, og på Redaktørforenings vårmøte i Bergen diskuterte deltakerne spørsmål som "Tør vi være åpne om oss selv?" og "Hva kan vi gjøre for å bli mer åpne?". Men sjelden skriver mediene om den interne debatten som pågår. Nå vil Aftenpostens debatt- og kronikkredaktør Olav Åmås løfte debatten ut i det offentlige rom.

Åmås mener mediene bør være mer åpne om sine egne prioriteringer og måter å tenke på. Han mener også mediene bør gi en begrunnelse for hva de lager oppslag om.

- Mediene stiller mye større krav til andre samfunnsaktørers åpenhet om egen virksomhet enn til seg selv, sier Åmås.

Les også: Mediene må være åpne om seg selv

- Vi som jobber i mediene kan godt gi mer av oss selv og bli mer bevisst på den rollen vi har. Jeg håper denne debatten vil sette søkelys på det, sier Turid Grønlund, redaksjonssjef i NRK Kultur og aktualitet.

- Det er mange som har et dårlig forhold til mediene og det må vi ta inn over oss, sier hun.

Ordet er fritt

Innledere til debatten er tidligere kulturminister og KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland, sjefredaktør Hans-Christian Vadseth i Fædrelandsvennen og forsker Henrik Syse, medlem av Pressens faglige utvalg.

Debatten ledes av Aftenpostens Knut Olav Åmås og journalist i NRK Anita Reinton Utgård.

Problemstillinger panelet skal debattere er:

  • Er norske journalister og redaktører lite glad i kritikk utenfra?
  • Er mediene villige til å vise samme åpenhet som de krever av andre samfunnsaktører?
  • Hvilke konkrete tiltak kan mediene sette ut i livet for å øke åpenhet.

Publikum vil få mulighet til å delta i debatten og det åpnes for spørsmål fra salen.

Hvorfor tror du mediene er så vare for kritikk? Hva er mediene redde for?

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)