Hopp til innhold

- Historieforfalskning

Mediedekningen av krigen i Georgia har vært svært ensidig. - Vi kan ikke forfalske historien, sier fredsforsker.

Russisk tank i Sør-Ossetia

En kamuflert russisk tank i landsbyen Kekhvi i Sør-Ossetia.

Foto: Dmitry Lovetsky / AP

Ola Tunander

Ola Tunander, forsker ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo.

Foto: Earthy Mark, fortel Ola Tunander, forskar på Institutt for fredsforsking (PRIO). / SCANPIX

Mediedekningen av krigen i Georgia har vært svært ensidig, både i USA og Norge. Det mener flere eksperter Kulturnytt har snakket med, både innen politikk og medier. Georgia har fremstått som den angrepne part og Russland som den store aggressor. Det er et for enkelt bilde, mener mange.

- Det er klart at krigen ble startet av Georgia og president Mikhail Saakasjvili, men det har plutselig forsvunnet i mye av massemedierapportene, sier Ola Tunander, forsker ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo.

- Ekstremt ensidig i USA

8. august gikk georgiske styrker til angrep på utbryterrepublikken Sør-Ossetia. Ett døgn etter gikk russiske styrker til motangrep. Men slik har det ikke fremstått i mediene, mener Tunander.

- Mediene har framstilt det som om at det var en russisk invasjon, men det stemmer ikke. Det var en georgisk invasjon.

På den bakgrunn mener Tunander det er klart at mediedekningen av konflikten har vært ensidig, både i norske medier, BBC, CNN og flere andre.

Dette bekrefter NRKs USA-korrespondent, Tove Bjørgaas under korrespondentmøtet her i NRK denne uken. Hun mener at særlig CNN har dekket konflikten skjevt.

- Saakasjvili har blitt intervjuet i CNN mange ganger om dagen, tilslutt så mange ganger at et av live-punktene i Tiblisi som utenlandske journalister hadde brukt, ble lagt ned fordi han han måtte ha dem når han ble intervjuet av CNN. Det har vært en ekstremt vinklet dekning i USA, sier Bjørgaas.

(Saken fortsetter under bildet)

Den georgiske presidenten Mikhail Saakashvili

Ofte i CNN: Den georgiske presidenten Mikhail Saakasjvili.

Foto: SERGEI GRITS / AP

- Strømmen går til Tiblisi

Det er USAs interesser som stat som har gjort mye av mediedekningen vridd mener Tunander.

- Georgia er en nær alliert med USA og Israel, så det eksisterer en lojalitet mellom dem. Det handler også konkret om NATO og NATO-utviklingen, hvor Georgia vil ha medlemskap - og har støtte fra USA, sier han.

Tunander tror den politiske kompleksiteten har gjort at vestlige medier ikke klarer å dekke hendelsene balansert, eller at de slett ikke vil det. Han mener det er lettere å ha sympati med det vestligvendte og tilsynelatende åpne Georgia, enn det korrupte og maktglade Russland.

- Men det betyr ikke at vi kan forfalske historien.

- Det mener du mediene har gjort i denne konflikten?

- Ja, det kan man gjerne si. Det handler ikke om en uetisk side fra de norske journalistene, men det handler mer om at man følger strømmen, og strømmen går til Tiblisi og ikke til Sør-Ossetia, sier Tunander.

- Propagandakrig

Rune Ottosen, professor ved Journalisthøgskolen i Oslo, mener pressedekningen lider av at journalister ikke får god nok informasjon fra konfliktsonen.

- Man må være klart over at man står ovenfor to parter som ikke har spesielt mye å vise til pressefrihet og gode vilkår for journalister. Dette er en propagandakrig på begge sider, begge parter har kommet med usannheter, og noe av problemet er at journalistene er ikke til stede fordi det er for farlig, forteller Ottosen.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober