Jo Nesbø
"Marekors"
Aschehoug 2003
Etter å ha lest tre sider av Jo Nesbøs utsøkte åpning, der det en gang for alle er bekreftet at det i litteraturen også finnes noe som må kalles «bygningsteknisk varme og humor», der; ved første dobbeltavsnitt, tenkte jeg at herfra kan Nesbø gjøre akkurat hva han vil. Dette går veien uansett.
Hvordan finne en seriemorder
Seriemordere, eller seriedrapsmenn, som vår mann Harry Hole, stadig politiførstebetjent, ynder å presisere, har lenge vært uimotståelig kost for forfattere av politiromaner. Lett å forstå når en tenker over de utallige dramaturgiske og menneskelige mulighetene som jakten på en seriemorder tilbyr. En jakt som like gjerne foregår i et medmenneskes psyke som ute i felten.
Det er imidlertid ingen lettløst oppgave forfatterne gir seg ut på. Det er i kriminallitteraturen dosert slike mengder kunnskap og mytologi om hva som får seriemorderen til å tikke og gå, at metningspunktet for mange er passert forlengst. Makabert nok. Nesbø tar også dette på strak arm. Han har psykolog-eksperten Aune – og Harry – til slikt og lar dem ubesværet prate og samtale frem det som skal til for å bringe politifolkene videre.
Nedkjørt og stupfull
Gamle venner av Harry Hole vil samtidig huske at vår drukkenbolt av en helt har vært ute for serietilbøyelige motstandere før. Noe som kommer godt med nå – mer nedkjørt og jevnt stupfull enn noen gang før. Til og med nekta på Schrøder. Vi husker også at han heller ikke lyktes forrige gang, med å ta kollega Tom Waaler som den våpensmugler og kjeltring Hole vet han er. Den kampen er på det nærmeste over, med Hole helt alene i verden.
Rakel, kvinnen i hans liv, har gått, hans siste venner på kammeret har gitt opp. Han har fire uker igjen før oppsigelsen trer endelig i kraft da Camilla Loen ved hjelp av fysikkens lover melder fra om sin sorti. Det første liket er funnet. Så også den første røde diamanten, slipt som en femkantet stjerne. Ute i sommerheten flere venter, mens Harry Hole sakte tørker opp og retter ryggen for en siste sak. Og det, med Tom Waler som sjef.
Det er ikke stort mer å si – her må det leses. At Nesbø er god, visste vi fra før, men det er en nyhet at seriemorderboka tåler enda en omgang, og så til de grader godt. Er det sannsynlig, det som hender? Overhodet ikke. Er det realistisk? Så til de grader. Begynn ikke på denne boka med jobb eller viktige avtaler nær forestående. Du vil bare ikke klare å slutte i tide. Ikke før du vet.
Av Leif Ekle
Kulturnytt, NRK P2, 20 oktober 2003