Det er nå fem år siden de flyttet sammen – Teaterhøgskolen, Opera- og Balletthøgskolen samt deler av Statens håndverks- og kunstidustriskole. Statens kunstakademi er også med i fellesskapet.
Men stikk i strid med Stortingets intensjon – nemlig den at de ulike kunstneriske retningene skulle berike hverandre, har det lenge vært pågående misnøye, faglige nedskjæringer, dårlig arbeidsmiljø og en administrasjon som nesten er fordoblet.
Men de har seg selv å takke, ifølge Øystein Djupedal.
- Kunstnere er selvstendige, taleføre mennesker. Å organisere kustutdanninger i Norge er som å gå inn i et vepsebol der alle har sterke meninger og forsvarer sitt revir, og ingen gir slipp på noe, men vil ha mer. Men jeg synes dette er positivt, forsikrer Djupedal overfor NRK.
- Taler ikke dette imot sammenslåingen?
-Nei, det er det sterkeste argumentet for. Det at man må forsvare seg mot andre mennesker som har et annet syn er det som skaper utvikling.
- Å sitte på hver sin tue ville være fatalt for norsk kunstutdannning, sier Djupedal.
-Men krangelen dreier seg ikke om det kunstneriske, men om innbyrdes uenighet om hvordan skolen drives?
- Den har jeg hørt før og tar med en klype salt, svarer Djupedal.
- Men jeg forutsetter at de ikke ansetter mennesker som ikke har nok kvalitet og kunnskap. Det er bortkastet å bygge opp et byråkrati som ikke gjør noe fornuftig. Dette er et ansvar som ligger hos styret – og som de bør legge seg tungt på sinnet, sier Djupedal.
Men konfliktene bunner også i forsinkelser, mener Djupedal.
- Det har tatt alt for lang tid med samlokaliseringen. Noe av det siste jeg gjorde som statsråd, var å få vedtak på byggetrinn to. Men det vil likevel ta mange år. Så den dagen alt er samlet under et tak har det gått alt for lang tid. I mellomtiden har de rukket å bygge opp separate kulturer.
- Sammenslåing kan ikke tvinges gjennom ovenfra, sier professor ved Handelshøgskolen BI, Jan Grund.
Foto: Handelshøgskolen BITvang – ikke veien å gå
En slik sammenslåing kan ikke tvinges gjennom ovenfra, sier Jan Grund. Han er professor ved Handelshøgskolen BI og har spesialisert seg på sammenslåinger og synergier.
- Den største feilen her er at endringene ikke er skikkelig forankret.
- De det angår må være med, noe annet er uheldig. Da blir det veldig vanskelig å gjennomføre en slik sammenslåing på en god måte.
Han mener det er mange likhetstrekk mellom sammenslåingsprosessene på KHIO og Nasjonalmuseet. Begge er rammet av stor misnøye og konflikter.
Grund mener politikerne ikke har tatt virkeligheten tilstrekkelig inn over seg før de fattet vedtakene.
Sykdomstegn
Han er også overrasket over at KHIO ikke har greid å høste en ressursmessige gevinst av sammenslåingen.
- Det er rart at de ikke har fått til stordriftsfordeler. Det virker som om de ikke vil lede - men heller administrere mer, sier Grund som mener det er en generell fare ved sammenslåinger at man bygger opp mange lag i administrasjonen, som igjen gjør at distansen nedover øker.
- Dette er et sykdomstegn, sier Grund.
Bør omorganisere
- Det de burde ha gjort er å bryte dette ned ved å gi mer ansvar til dekaner og fakulter innen for KHIO. Dette er det mulig å få til, tror Grund.
- En slik prosess skulle ha foregått skrittvis, hvis ikke får man heller ikke hentet ut synergiene - slik tilfellet er her.
