Hopp til innhold

Mottok kunstnerstøtte i 16 år - produserte ingenting

En kunstner har mottatt garantiinntekt som filmskaper i 16 år uten å lage en eneste film. Først nå har kulturdepartementet stoppet pengeoverføringene.

Filmrull

Etter 16 år med utbetalinger har Utvalget for statens stipend og garantiinntekter nå satt ned foten for kvinnen, som ikke kan vise til noe resultat etter 16 år med statlig kunstnerstøtte.

Foto: Scanpix

Ulf Erik Knudsen (Frp)

VIL FJERNE ORDNINGEN: - Jeg er sjokkert, sier kulturpolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen.

Foto: NRK

Til sammen har kunstneren mottatt 2,3 millioner kroner fra staten. Den kvinnelige filmskaperen har skrevet på flere filmmanus, men ingen av dem har blitt realisert.

- En skandale

Ulf Erik Knudsen, kulturpolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, tror slett ikke at tilfellet er enestående.

- Dette er en stor skandale. Jeg ser ikke bort fra at det finnes andre og lignende saker. Det ville egentlig forundre meg om dette var den eneste saken, sier han.

Satte ned foten

Etter 16 år med utbetalinger har Utvalget for statens stipend og garantiinntekter nå sagt stopp, forteller leder Per Nordstrøm:

- Det er viktig at pengene brukes til kunstnere som faktisk skaper kunst. Det er derfor vi nå reagerer og tar tak i slike problemstillinger når de oppstår.

- Hvordan kan det ha seg at vedkommende har mottatt penger i 16 år uten å ha produsert noe som helst?

- Noen kunstnere produserer mye og ofte. Enkelte forfattere skriver en bok hvert år, mens en annen kan bruke ti år. Ting kan ta tid, ikke minst når det gjelder film.

Vanskelig for voksne kvinner

Garantiinntekten er en fast årlig lønn til kunstnere. Den varer frem til pensjonsalder - for at kunstnere skal ha økonomisk trygghet og lage kunst som kommer offentligheten til gode. Hvert tredje år må mottakerne av garantiinntekten skrive en rapport, og en komité vurderer yrkesaktiviteten deres.

Gjennomsnittlig uttak av garantinntekt i 2007 var kr 152 164 kroner.

Rapportene viser at den kvinnelige filmskaperen har skrevet på de samme manusene i svært mange år. Et av manusene ble påbegynt i 1995, og var fremdeles med - under et annet navn - da stipendkomiteen skulle vurdere arbeidsinnsatsen til kvinnen elleve år senere.

Kvinnen vil ikke la seg intervjue om saken, men sier til NRK at årsaken til at hun ikke har laget film, er at det er nærmest umulig å få støtte til å realisere prosjektene sine, spesielt når man er eldre, kvinnelig filmskaper i Norge.

Har klaget på avgjørelsen

Kvinnen har klaget avgjørelsen om å ta henne ut av garantiinntektsordninga inn for kulturdepartementet, uten å få medhold.

Leder i Norsk Filmforbund, Sverre Pedersen, satt i komiteen som vurderte og godkjente kvinnens innsats på 90-tallet:

- Det går en magisk grense, særlig for kvinner, når de passerer 50. Det er en enorm terskel for dem å få realisert sine prosjekter. Dette må være med i vurderingen , sier han.

90 millioner kroner deles ut

I fjor ga staten ut 90 millioner kroner til utplukkede kunstnere for at de skal kunne skape kunst og samtidig ha økonomisk trygghet. Lederen for stipendutvalget Per Nordstrøm forteller at de nå har blitt strengere når de vurderer yrkesaktivitet.

- Siden 2002 har vi tatt fire personer ut av ordningen, sier han.

 

Trond Giske

- SYSTEMET HAR SVIKTET: - Kunstnere må presentere gjennomførte prosjekter, ikke bare planer, sier kulturminister Trond Giske.

Foto: Mari Wedø / NRK

Vil fjerne ordningen

Men det holder ikke, mener flere politikere i kulturkomiteen på Stortinget. Kulturpolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen, vil fjerne hele ordningen:

- Jeg er sjokkert. Dette viser at ordningen bør vurderes på nytt. Vi bruker per i dag 200 millioner på stipender og garantiinntekter til kunstnere. Når man da kan sitte i 16 år uten å gjøre noe, viser det at det er på tide å gjøre noe med ordningen, sier han.

Ber Giske ordne opp

Leder i Kulturkomiteen, May-Helen Molvær Grimstad (Krf), ber kulturministeren ordne opp.

- Vi må se nærmere på ordningen når personer kan få støtte i så mange år uten å vise til noe konkret resultat. Først og fremst bør kulturministeren se nærmere på ordningen, og presentere en sak for Stortinget, sier hun.

Kulturminister Trond Giske er enig i at det ikke skal gå an å motta garantiinntekt over 16 år uten at kunsten kommer offentligheten til gode.

- Uten å kommentere enkeltsaker, må jeg si at systemet har sviktet. Hvert tredje år skal kunstnere opp til evaluering, og da må man kunne fremlegge gjennomførte prosjekter, ikke bare planer om sådanne, sier Giske.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober