Presseforbundets Per Edgar Kokkvold sier at både Presseforbundet, Datatilsynet og Advokatforeningen i Norge er kritiske.
- Selv om innholdet ikke kan spores så kan adressaten spores, og det representerer etter pressens syn et betydelig anslag mot kildevernet, som ikke bare pressen, men også norske og europeiske domstoler har akseptert er selve grunnlaget for en fri presse, sier han.
- Fare for kildevernet
EU-direktivet pålegger tele- og dataselskapene å lagre hver telefonsamtale du ringer, hver SMS du skriver og hver internettside du besøker, i hele to år. De kan for eksempel lagre undertegnedes telefon til Presseforbundets Per Edgar Kokkvold i går formiddag og hvor lenge samtalen varte. Hva vi snakket om, derimot, skal de ikke lagre. Kildevernet er ikke pressens vern, men publikums vern, sier Kokkvold:
- Det er til for å sikre den enkeltes anonymitetsrett, og bidra til at kritikkverdige forhold kommer for dagen uten at kilden skal risikere straffeforfølgelse. Og ved å kunne spore og oppbevare hvem mediene har kontakt med, så representerer det en potensiell fare for kildevernet, sier han.
- Gjør alle til potensielle forbrytere
Samtlige lands datatilsyn eller tilsvarende myndighet, mener direktivet er en krenkelse av personvernet. Begrunnelsen for å innføre det er at det er en del av kampen mot terrorisme og kriminalitet.
- Å bekjempe terrorisme er like mye et kulturelt som et militært prosjekt, og det er viktig at man her nøye vurderer virkemidlene. Man må sørge for at de er målrettet og ikke generelle, og ikke gjør oss alle til potensielle forbrytere, sier Kokkvold.
Protester i Tyskland
I Tyskland har 30 000 skrevet under på en protest mot direktivet. De mener det behandler alle innbyggere som potensielle terrorister eller kriminelle. Dette rammer særlig grupper som advokater, journalister og krisetelefoner som er avhengig av en fri kommunikasjon.
Kan ramme vanlige mennesker
Eva Jarbekk i Advokatforeningen er også bekymret:
- Det er ikke i seg selv problematisk så lenge opplysningene bare ligger der og er passive. Men det man ser i mange tilfeller er at informasjon som eksisterer har en tendens til å ville bli brukt i bestemte situasjoner. Her er det ikke bare mennesker som er under mistanke som kan rammes av overvåkningen – den gjelder også andre mennesker, og da får man et annet perspektiv på saken, sier Jarbekk.
